Håpet er at flere fullfører videregående opplæring og utdannes til fagarbeidere.

Dette sier Inger Lise Blyverket, som er leder for Arbeidslivspolitikk i HSH – hovedorganisasjonen for handel og tjenester

– Vi mener det må bli en rett for alle elever å være sikret opplæring til generell studiekompetanse også etter at de har fått fagbrev, dersom de ønsker det. Slik er det ikke i dag, sier Blyverket til Dagsavisen.

Høyt frafall

Innen enkelte yrkesfag velger så mange som 50-70 prosent av elevene å hoppe av utdanningen de har valgt for å ta studieforberedende i stedet. En av grunnene til frafallet kan være teoritung undervisning, men ifølge HSH er en annen årsak at mange elever er usikre på om de har valgt det rette. Det gjør at de søker seg over til studieforberedende for å ta et tredje påbyggingsår for sikre seg generell studiekompetanse framfor å søke seg til en lærlingplass som er utdanningsløpet innen de fleste fag i yrkesopplæringen. Mange av disse klarer ikke å fullføre dette tredjeåret viser erfaringene, og frafallet blir stort.

– HSH ser med bekymring på konsekvensene av frafallet. Norge trenger flere fagarbeidere og dersom behovet skal dekkes bør 50 prosent utdannes innen yrkesfag. Vi har foreslått to viktige grep som kan bidra til å endre den utviklingen vi ser, sier Blyverket.

Vil ha lærerne ut

I tillegg til å gi elevene rett til å ta studieforberedende etter å ha tatt fagbrev, mener HSH at lærerne bør få en mulighet eller rettighet til å styrke sin kompetanse ved å hospitere i arbeidslivet.

– I dag er det flere yrkesfaglærere som selv ikke har fagbrev, og en hospiteringsrett vil styrke lærernes kunnskap og kjennskap til yrket. Det vil gjøre dem til bedre ambassadører og motivatorer for elever som enten sliter med å fullføre utdanningen eller som lurer på om de skal hoppe av studiene og velge det «sikre alternativet» mange mener det er å ta et studieforberedende løp, sier Blyverket.

For lite teori

I Dagsavisen lørdag advarte utdanningsansvarlig Caspar Hille i Møller Bil mot en tendens til at studenter i yrkesfag ikke får gode nok teorikunnskaper.

Hille er svært bekymret for det han mener er et skremmende lavt kunnskapsnivå hos lærlinger de tar imot fra videregående skoler. Den betydelige teknologiske utviklingen gjør at behovet for teoretisk kunnskap øker.

Hille viser til at lærlingene, ifølge lærerplanen, skal vite det de trenger om teori etter to år på videregående. Han understreker at noen kan det de skal, men at Møller Bil i egen regi må plassere så godt som alle lærlinger tilbake på skolebenken for å gi dem teorigrunnlaget som kreves. (ANB)