Tilbudet som gis til dagens studenter er allerede under sterkt press og står i fare for å bli svekket, skal vi tro landets tre ledende universitetsrektorer.

– Vi er så presset nå at jeg må si at jeg er i tvil om vi klarer å opprettholde kvaliteten på godt nok vis, sier rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo.

Alle kutter

Dagsavisen har kontaktet samtlige av de 21 fakultetene ved Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU i Trondheim.

Tendensen er soleklar: Flertallet gjennomfører store kutt i år eller planlegger å gjøre det i årene som kommer. Det strammes blant annet inn på antall ansatte, fag og emner legges ned. Det blir mindre seminarundervisning, praksis og mindre penger settes av til forskning. Enkelte fakulteter melder at de ikke har råd til å kjøpe utstyr som er nødvendig for å henge med i utviklingen.

Selv om noen fakulteter ikke har konkrete spareplaner i år, har så å si alle innført kutt i løpet av de siste årene.

– Det er klart at når vi reduserer antall stillinger, betyr det at studentene ikke får den veiledningen og oppfølgingen de ellers ville ha fått. Da blir kunnskapstilegnelsen mer overflatisk, sier Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen.

Mer penger, men mindre frihet

Det paradoksale er at universitetene kutter over en lav sko, samtidig som det har vært en reell økning i den statlige finansieringen av universitets- og høyskolesektoren de siste årene.

Men rektor Ottersen påpeker at man ikke må se seg blind på totaltilskuddet. Ett av problemene er nemlig at øremerkede tilskudd, som for eksempel stipendiatstillinger finansiert av Kunnskapsdepartementet, ikke er fullfinansiert.

Det betyr at universitetene må bruke store deler av sin basisstøtte - de frie midlene - for å samfinansiere øremerkede tiltak.

Svekker utdanningen

Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU bekrefter at pålagte, øremerkede tiltak krever kutt i den daglige driften.

– Vi har måttet kutte i budsjettene på laboratorievirksomhet og vitenskapelig utstyr. Det at vi reduserer i staben, svekker fagmiljøene og reduserer vår evne til å produsere god forskning og utdanning, sier Digernes.

Sigmund Grønmo ved UiB mener også at kostnadene ved å utdanne studentene er høyere enn de regjeringen legger til grunn gjennom sine tildelinger, særlig på realfag.

Krever større satsing

Universitetsrektorene mener myndighetene nå må gjøre to hovedgrep:

- Gi universitetene større råderett over det årlige statlige tilskuddet.

- Øke det totale tilskuddet betraktelig.

Ottersen mener sistnevnte er særlig viktig med tanke på «yngrebølgen» som lurer rundt hjørnet. Ifølge regjeringens egne estimater kommer over 30.000 flere studenter til å søke om å ta høyere utdanning i 2013.

Mister studietilbudet

Carina Mørch-Storstein og Beate Orten har tatt kveldskurs i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, men fra årsskiftet ble kurset deres lagt ned.

– Grunnen vi får oppgitt, er økonomi. De må skjære ned, sier Orten.

– Og det skjønner jeg. Men det jeg ikke skjønner er at vi som allerede er inne på disse kursene skal bli rammet, sier Mørch-Storstein.

For å få fullført kunsthistoriestudiene, må de nå enten betale tusenvis av kroner for å ta faget de mangler privat eller melde seg opp til en full bachelorgrad på dagtid.

– Å studere på dagtid er problematisk for meg fordi jeg jobber heltid, sier Orten.

– Dette er veldig beklagelig, men vi har en strammere økonomisk situasjon enn tidligere som krever prioriteringer, sier instituttleder Mathilde Skoie ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk. (ANB)