Et stort kirkeorgel, som for eksempel det i Oslo domkirke, er satt sammen av over 50.000 komponenter. Men fortsatt er orgelbyggerens øre det viktigste «verktøyet».

Av alle tangentinstrumenter er orgelet det eldste. Det første man kjenner til ble laget i Alexandria i år 246 f.Kr., da en mann ved navn Ctesibo konstruerte en mekanisme som gjorde det mulig å spille på en sammenkoblet rekke av datidens enkle gjeterinstrument; panfløyten.

I Norge fra 1300

De første orglene i Norge ble installert i Nidarosdomen og Hamar domkirke på 1300-tallet.

Instrumentet har gjennomgått mange endringer gjennom århundrene, i takt med skiftende tiders musikksmak.

Men med unntak av noe datateknikk som gjør det mulig å forhåndsprogrammere hvilke stemmer organisten trenger til de ulike musikkstykkene, samt elektriske vifter som kan erstatte belgtrederne, er selve bygghåndverket i prinsippet uforandret.

Mange fag i faget

Orgelbygging er og blir et kunsthåndverk med mange fag i faget. Her er det behov for møbelsnekkere, treskjærere, fint metallhåndverk, sveising og lodding, samt kompetanse i emner som matematikk, pneumatikk, musikk og lyd med alt hva det innebærer av akustikk, intonasjon og klang.

Og dimensjonene kan bli imponerende. Tommelfingerregelen er at orgelet består av tusen deler pr. stemme, mens pipenes høyde kan variere fra 9-10 meter til 6-7 millimeter.

Slike instrumenter må nødvendigvis koste en del – røft regnet 170.000 kroner pr. stemme.

Men dagens orgler er faktisk mye billigere enn tidligere. På 1700-tallet var prisnivået relativt sett fire ganger så høyt; på 1800-tallet det dobbelte. Likevel var dette blomstringstider for orgelbygging – også i Norge.

Fem nasjonaliteter

I Norge finnes det i dag kun to større orgelbyggerier, Ryde & Berg på Gressvik i Fredrikstad og Brødrene Torkildsen i Levanger. I tillegg har vi registrert noen få enkeltmannsbedrifter som for det meste utfører reparasjoner og restaureringsarbeid.

Blant de 15 ansatte ved Fredrikstad-bedriften Ryde & Berg, det største av de to norske orgelbyggeriene, er hele fem nasjonaliteter representert.

– Et tankekors, og et signal til både bransjen selv og myndighetene om at vi må anstrenge oss for å holde faget levende her i landet, mener Jan Ryde (60), som etablerte bedriften i 1985.

Tragisk skolereform

Finskfødte Ryde skryter av Kulturringen, som jobber for å styrke vilkårene for verneverdige håndverksfag, blant annet gjennom å administrere lærlingplasser. Men orgelbyggeren har sterke synspunkter på dagens norske utdanningssystem:

– 94-reformen har fått tragiske konsekvenser for håndverksfagene, fordi den favoriserer boklig lærdom. Jeg har ikke noe imot allmennkompetanse, men er forundret over at man ikke prioriterer de ulike talentene i enhetsskolen. Hvorfor skal alle håndverksfag opp i den samme gryta som realfagene? Og hva er det som gjør boklig begavelse så mye viktigere enn den håndverksmessige? spør han.

– Den gang sløyd var et skikkelig fag i grunnskolen, var de ulike talentene mer synlig. I dag må vi bruke alt for mye tid på å få opp lærlinger på det nivået de burde være da de kom til læreplassen.

Gehør og klang

– Et orgelbyggeri kan ikke ta inn hvilken lærling som helst. Vi har behov for dem som er fascinert av orgelet som instrument, og gjerne kan kombinere sine håndverksferdigheter med kunnskap om lyd og musikk, fortsetter Ryde, som selv besitter orgelbyggeriets viktigste «verktøy» – øre og gehør. Sammen med Anders Hjortaas er det han som jobber med tilpasning av orgelets klang i kirkerommet.

– En av de viktigste sidene ved orgelbygging er å kunne være fleksibel i forhold til ulike kirkerom. Pipeformer eller klangkonsept som passer ett sted, kan klinge helt galt i et annet rom med en annen akustikk, sier bedriftseieren, som siden starten har levert over 90 orgler til kirker og musikkinstitusjoner.

Størrelsen varierer fra fire stemmer opp til det imponerende 53-stemmers hovedorgelet i Oslo domkirke, som ble bygget til kirkens 300 års jubileum og innviet i 1998.

Men rekorden blir snart slått. Etter å ha vunnet en internasjonal anbudskonkurranse, skal Ryde & Berg i 2012 levere et 65 stemmers orgel til det nye Konserthuset i Stavanger.

Mester Bach

Et orgel kan sammenlignes med et orkester, og må tilpasses den musikk man har behov for å spille. Derfor har også stemmene endret seg i takt med ulike tiders musikksmak. I dagens orgler finner man både trompeten, klarinetten, fagotten, basunen, den cellolignende gambaen, blokkfløyten og tverrfløyten.

Kirkemusikk har til alle tider vært en viktig inspirasjonskilde for verdens komponister, men Ryde er ikke i tvil om hvem som har hatt størst innvirkning på orgelets utbredelse og utforming – senbarokkens store mester, Johann Sebastian Bach.

– Han er da også min favorittkomponist, uansett sjanger, sier orgelbyggeren, som er arvelig belastet fra en musikalsk familie hjemme i Finland, og gjerne spiller selv.

– Men når man driver en bedrift som dette, og er på farten 75 timer i uka, blir det dessverre sjelden tid til det, legger han til. (ANB)