ÅS: – Mange av oss har jo ikke sett hverandre siden slutten av tenårene, men vi fant fort tilbake tonen, forsikret hun, som har nådd de høyeste tinder på operascener verden over etter at hun forlot Ås for omtrent 30 år siden.

Damene som møttes i festsalen på Studentsamfunnet var samlet for å øve til kveldens jubileumskonsert under ledelse av dirigenten fra den gang da, Ann Sæthre.

Hun startet opp i 1977 med en visegruppe bestående av ni jenter. Antall syngeglade unge piker økte på, og nærmere 80-tallet var det snakk om et kor, og ikke en visegruppe. Deretter gikk det fort framover, og koret sang seg fra den ene suksessen til den andre.

Vinnere tre år på rad

– Å synge i NRKs korkonkurranse var vel det største høydepunktet, og vi vant jo også, tre år på rad, sier Kringlebotn med glød i øynene.

På spørsmål om det er noe fra tiden i koret hun tenker spesielt på når hun ser tilbake, svarer hun at, jo, det å synge sammen, det er det noe helt eget ved.

– Det at man ikke bærer alt ansvaret alene, men at det man tilfører likevel er utrolig viktig sammen med det de andre gjør. Akkurat det er en kvalitet ved korsang som jeg setter umåtelig stor pris på, og som jeg til tider kan savne, sier hun ettertenksomt.

God musikkhukommelse

Utover åttitallet økte i medlemstallet, og det ble mange turer, i inn- og utland. Dette er også noe jentene snakker mye om når de nå møtes igjen.

– Ja, turene var fine. Vi opplevde mye, og vi hadde et utrolig godt sosialt miljø i koret, forteller Hanne Nesfeldt.

Hun sang selv i koret da hun var ung, og nå er det datteren hennes som fører tradisjonen videre. Å stå og synge de samme sangene som de sang for over tretti år siden synes hun flott, og nesten utrolig at det går så fort å komme inn i takten igjen.

– Det er ufattelig at vi husker så mye etter alle disse årene. Vi er blitt helt samstemte på så kort tid, sier hun, før hun går tilbake til dirigent Ann Sæthres taktfaste håndbevegelser. De sørger for at elevene hennes sang like samstemte på den store konserten lørdag kveld som de gjorde for noen tiår tilbake.

Følger i mors fotspor

Den unge garde av korister sang også denne kvelden, sammen med de som ble gjenforent. Her var entusiasmen over å synge i kor minst like stor som hos de voksne damene.

– Det er veldig fint å synge i kor. Vi får oppleve reiser og treffe nye mennesker og se spennende steder, sier Ida Løvsjø Solberg (16).

Jentene forteller at det sosiale miljøet i koret i dag er godt, og trivselsfaktoren høy. Mange begynner å synge her fordi venner er med i koret.

– Men ganske fort blir det morsomt å synge, og da blir jo det den viktigste grunnen til å være med, sier Eline Øverby (18). God dirigent Både hun og Andrea Nesfeldt (16) har mødre som sang i koret “den gang da”. De mener begge at det er dirigenten, Barbro Grenersen, som gjør at koret fungerer så bra.

– Hun er veldig flink. Selv om man ikke er så vant til å synge når man begynner i koret, så klare hun å trene oss opp til å synge rent etter hver, sier Eline.

Baner vei

Å synge i kor åpner også veien til å finne nye sosiale arenaer når de unge skal fly ut av redet. Vilde Maria Eljarbø (18) står på farten og skal starte opp med studier i Oslo til høsten.

– Når jeg kommer på Universitetet i Oslo, vil jeg oppsøke koret de har der.

På den måten går det mye greiere å bli kjent med andre studenter, forteller hun.

Mestring er viktig

Alle jentene er enige om at det morsomste ved å synge er å klare en sang som i utgangspunktet er veldig vanskelig. En slik en som de må øve mye på.

– Det er gøy når en sang virkelig sitter, sier Andrea Nesfeldt.