Noe nær en energi-bombe kom Kohinoor inn på den provisoriske scenen i kantina på Ås ungdomskole. Med tre musikere og en danser fylte hun hele salen med rytmer og ord.
| Publisert 02.02.2010 kl 13:36 Oppdatert 02.02.2010 kl 13:36 |
ÅS: Sanger, danser, rapper, umulig å sette i bås. Reflekterte ord om hudfarge og rasisme fikk ungdommene med seg, passe mye til at meningen hennes kom klart fram, og passe lite til at de kan ta med seg ordene på veien videre.
Flotteste vi har opplevd
Det er i regi av den kulturelle skolesekken denne konserten kom til Ås, og at ungdommene satte pris på denne konserten, var det ingen tvil om.
-Dette var veldig, veldig bra. Så annerledes enn vi hadde ventet, sa Solvig Moxnes (14) etter konserten.
- Jeg synes dette er det flotteste vi har opplevd her på ungdomskolen, mente Victoria Arnes.
Sammen med de tre andre fra 9. klasse: Anna Aaarsland Forsberg, Ane Johnsen, Bjørn Winquist var de svært fornøyd med dagens konsert.
- Hun formulerte seg så bra, på en slik måte at vi forsto hva hun mente. Dessuten vet vi litt mer om hvordan det er å være adoptert, sa Bjørn Winquist.
Lang tradisjon
For Kohinoor Nordberg er adoptert. Hun er født i Bangladesh, ble hentet på gata av en norsk lege, og vokste opp på Lørenskog. Der lærte hun å se livet gjennom som en mørkhudet nordmanns øyne, noe som gav henne mulighet til å oppdage holdninger og rasisme i samfunnet vårt. Likevel er det ikke noe fordømmende i tekstene hennes. Hun skriver med røtter tilbake til Marthin Luther King, Sorte Panter og andre som har kjempet mot rasisme opp gjennom historien. Men hun har sin helt egen måte å formidle verdiene sine på
-Jeg vil råde alle til å anstrenge seg litt, prøve å bli kjent med mennesker, uansett hvor de kommer fra, og hvem de er. Mange vil oppleve at man har mer til felles med mennesker med en helt annen hudfarge enn en selv, at det ikke er utseende som er det vesentlige, sa hun.
Lærerne tro til
Kohinoor oppfordret alle til å være med å danse til musikken sin. Noen få turde, men lærerne ved ungdomskolen var ikke vanskelige å be. De fant rytmen, danset og svingte seg. Riktignok bak stolryggene slik at elevene ikke så det.