Størrelsen på ny låve ble et kompromiss, men politikerne var skjønt enige om at tunområdet reguleres til offentlig formål, og at friluftsliv er viktigst. Breivoll var oppe til behandlig i formannskapet i kommunen denne uka.
| Publisert 05.02.2010 kl 13:58 Oppdatert 05.02.2010 kl 14:01 |
ÅS: Håvard Steinsholt (SV), som er leder i hovedutvalg for teknikk og miljø, oppsummerte konfliktområdene i arbeidet med reguleringsplanen for kommunestyret: Låven og størrelsen på den, friluftsliv versus naturvern og ”offentlig formål” versus ”allmennyttig formål”.
Flertallet i kommunestyret gikk inn for alternativ 2, at arealene utenom tunet reguleres til friområde, ikke naturvern. Hensynet til naturvern ivaretas blant annet ved bruk at skjøtselsplaner.
- Forskjellen i det daglige er kanskje ikke så stor, men kommer det til en konflikt er det viktig hva som står i reguleringsplanen, sa Steinsholt.
- I alternativ 1 er stupebrettet i et naturvernområde. Da risikerer vi at vi ikke får sette det opp igjen hvis det detter ned, illustrerte Kjetil Barfelt (FrP).
To representanter fra Venstre gikk inn for å regulere til naturvernområde, og Ivar Sæveraas mente at en regulering til naturvern ”ikke er så fryktinngytende som det høres ut”.
- Poenget er: Hvem kom først? Dette er en praktfull perle, sa han.
- Det er viktig at Breivoll bevares som et rekreasjonsområde. Friluftsliv og badeliv skal ha forrang, mente Morten Lillemo (KrF).
Ingen håndballbane
Tunområdet reguleres til offentlig bruk, ikke allmennyttig bruk slik blant andre dagens leietakere har ønsket. Dette etter forslag fra Arbeiderpartiet. Dermed blir det umulig for kommunen å selge uten omregulering.
Låven tillates revet og gjenoppbygd med en maksimal bredde på 18,5 meter, ikke 21 meter som planutvalget tidligere har gått inn for. Uansett blir dette en større låve enn den opprinnelige, og gir rom for leietakerne til å legge til rette for diverse aktiviteter i det som blir en flerbrukshall mer enn en låve i tradisjonell forstand. Plass til en ordinær håndballbane, som menigheten ønsket, blir det imidlertid ikke.
Lang prosess
Hvorfor er denne saken så viktig at den har versert frem og tilbake i flere år, og blant annet vært hele fire ganger til behandling i det faste utvalget for plansaker, undres leseren kanskje?
Kortversjonen er at Breivoll, og den fremtidige bruken av stedet, er interessant for mange flere enn bare kommunepolitikerne i Ås. Innspillene har vært tallrike, i flere omganger, og engasjementet stort:
Den Kristelige Menighet har leid stedet i mange år og har store planer for videre utvikling, som de har måttet skalere ned etter hvert i prosessen. Området omfattes av Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden, og er et statlig sikret friluftsområde langs Bunnefjorden, noe som gjør at statlige myndigheter passer ekstra godt på. Natur og kulturlandskap i området er svært spesielt og viktig å ta vare på, samtidig som hensynet til friluftslivet, som folk har drevet der i årevis, også skal ivaretas.
- Jeg beklager overfor kommunestyret hvis denne saken virker rotete og har vært vanskelig å sette seg inn i, sa Håvard Steinsholt fra talerstolen.
Både han og andre sa seg imidlertid fornøyd med å ha kommet fram til en løsning for Breivoll, som så mange har et kjært forhold til.
Fakta
- Breivoll friområde, med bygninger, eies av Ås kommune.
- Området utgjør ca en fjerdedel av kommunens seks kilometer lange kystlinje.
- Kommunen kjøpte Breivoll i 1966.
- Området ligger på østsiden av Bunnefjorden og grenser mot Strandenga fritidsbebyggelse i nord og Nesset båthavn i sør.
- Deler av eiendommen har siden 1998 vært utleid til Den Kristelige Menighet, som har investert ca 10 millioner kroner i eiendommen siden den gang.
- Menigheten har leiekontrakt fram til 2013 med rett til forlengelse, og har ønsket å kjøpe eiendommen.
Kilde: Ås kommune, saksutredning til kommunestyret.