ÅS: Et stort Ås-publikum fikk onsdags kveld stifte nærmere bekjentskap med en historisk kvinne som skulle få helt sentral innflytelse på utviklingen av kulturen i det norske samfunnet. Forfatteren Arnhild Skre står bak den 400 siders prisbelønte biografien om Hulda Garborg (1862 – 1934). Det var en nær full sal med tilhørere som hadde tatt plass i eldresenterets lokaler for å lære mer om en spennende og sammensatt kvinneskikkelse.

Bunad fra Kroer

En bunadskledd Marianne Selvik ønsket Skre velkommen til Ås og til arrangementet i regi av Ås seniorsenter, Ås bibliotek og det lokale mållaget. Selv bar biblioteksjefen Nord-Hordalands-bunad. Dette gav hun - nettopp - Hulda Garborg æren for. Stilen til strilene har nemlig ikke alltid hatt like høy status, minnet Selvik om.

Skre takket hjertelig for invitasjonen til Ås og holdt sitt engasjerte foredrag med støtte av bildeframvisning.

Karen Hulda Bergersen var Hamars første skilsmissebarn og hadde en vanskelig oppvekst. Få tiår seinere skulle hun bli slått til ridder for sitt arbeid for å få folk til å bli stolt av røtter, tradisjoner og verdier i den norske bondekulturen. Hun reiste Norge rundt, og satte spor etter seg også i vårt distrikt: Skre viste fram en bunad som fru Røed fra Revaug i Kroer sydde da hun gikk på folkehøgskole i Mysen rundt år 1900. For selv om vi i dag tar folkedraktene for gitt:

– Gikk man i folkedrakt fra bygda midt i byen ved forrige århundreskifte, kunne man risikere å bli spyttet etter, minnet Skre tilhørerne om. Dette som kontrast til slottsmiddagene av i dag, der bunad er blant de mest stilfulle og «riktige» festantrekk en kan tenke seg.

Internasjonalt tilsnitt

Målsaken og teatret, norsk tradisjonskost, folkedrakter og folkedansen: Hulda Garborgs engasjement kunne synes ustoppelig. Som forfatter gav hun ut 40 bøker i løpet av en 30-årrsperiode. Størst anerkjennelse for sitt arbeid fikk hun trolig først etter ektemannens død.

– Arne Garborg var nemlig i mange sammenhenger der Hulda ledet an «den usynlige hovedgjesten», kunne Skre fortelle.

I 1905 fikk Hulda Garborg gjennomslag for tanken om at alle norske bygdelag skulle utvikle sine folkedrakter. Om bunaden i dag representerer noe traust og heilnorsk i ull og lin, er det interessant å nevne følgende poeng fra biografi-forfatteren:

– Hulda Garborg var opptatt av at folkedraktene skulle være så moderne at ungdommen ville ta dem i bruk, eller «tidhøveleg», som hun å kalle dem.

Det samme prinsippet gjaldt trolig også matlagningen, der hun tok utgangspunkt i det rotnorske. Kokebokrettene var imidlertid tilsatt ingredienser som røpet inspirasjon utenifra. Hulda Garborg supplerte, som sin mann, det norske med det beste fra Europa.

Hun var pådriveren som brakte den færøyske dansen med seg til Norge, men skulle selv bli overrasket over hvor populær folkedansen eller «leiken» ble. Etter foredraget til Arnhild Skre gav bunadskledte medlemmer i den lokale folkedansgruppa «Springar'n» et eksempel på at folkedansen stadig holdes varm.

I salen hadde flere gjort seg notater underveis, og Sigrid Goffeng i Ås mållag takket biografi-forfatteren for et svært populært besøk.