Å rive statuer gir ikke mindre rasisme

Kristin Ørmen Johnsen (H)

Kristin Ørmen Johnsen (H) Foto:

Av

Visst har vi rasisme i Norge, det må vi anerkjenne og ta på alvor. Vi må lytte når folk forteller oss om hvordan de blir møtt i samfunnet vårt, enten det er på skolen, på arbeidsplassen eller i butikken.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Rasisme må bekjempes, men det hjelper ikke å rive statuer, brenne bøker, eller fjerne gatenavn. Det er historieløst, statuene forteller en historie og den må forstås mot den tiden personene levde. Vi kan ikke redigere eller sensurere fortiden.

Ideen om å rive statuer for å ta avstand fra rasistiske holdninger er kommet i kjølevannet av politi drapet på George Floyd og demonstrasjonene «Black life matters».

Nå pågår det en kampanje i Norge for å få fjernet statuene av Winston Churchill og Ludvig Holberg i Oslo. I skrivende stund har over 4.800 personer skrevet under på oppropet «ta ned rasist-/slavehandler-statuene i Norge». Jeg mener dette er et feilspor.

Reaksjonene på politivold mot afroamerikanere går verden over. Vi har sett de voldsomme konfrontasjonene mellom politi og demonstranter i USA og presidentens håndtering som provoser demonstrantene ytterligere. Demonstrasjoner mot politivold har utviklet seg til å bli en demonstrasjon mot slavehandel og undertrykking. Statuer av den kjente europeeren Kristoffer Columbus er revet ned eller fått hode kappet av. Han har blitt et symbol på tiden som innledet kolonialiseringen og slaveriet i det som i dag er USA. I Storbritannia har statuen av Winston Churchill flere steder blitt tagget ned, og i London har statuen ved parlamentet blitt pakket inn, demonstranter har truet med å rive den. Det er Churchills holdninger til England som kolonimakt som provoserer.

I Norge har vi et godt utdannet politi som har høy tillitt. Vi har andre utfordringer enn i USA. Det er hverdags rasismen vi må til livs, vi må ta tak i negative bemerkninger og hatefulle ytringer i sosiale medier, i skolegården og på arbeidsplassen. Rasisme og diskriminering hindrer mange menneskers muligheter til å kunne delta og bruke sine ressurser i samfunnet. For hva hjelper det med god utdanning om du ikke får jobb fordi du ikke har et norsk navn, fordi du ikke har det riktige nettverk eller den riktig adresse.

Arbeid mot rasisme og diskriminering krever langsiktig og tung innsats fra barnehage, skole, idretten og ikke minst arbeidslivet. Alle kommuner trenger en oppdatert handlingsplan mot rasisme og diskriminering.

Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion (2020-2023) inneholder 50 punkter. Der er det blant annet tiltak som forsøk med anonyme søknader til stillinger i Staten, videreutdanning i politiet i mangfold og konflikthåndtering og midler til denne type arbeid i grunnskolen.

De skal bidra til fornyet og forsterket innsats. For er det noe vi vet så er det at rasisme og diskriminering fortsatt rammer altfor mange – dette må tas på alvor og bekjempes.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags