Åpent brev fra en bekymret pappa til politikere i Ås

BEKYMRET FOR BARNA: Kjetil Kval-Engstad i Kroer mener Kroer skole blir for liten og at det blir bedre for barna om de får begynne på Rustad skole.

BEKYMRET FOR BARNA: Kjetil Kval-Engstad i Kroer mener Kroer skole blir for liten og at det blir bedre for barna om de får begynne på Rustad skole. Foto:

Av
DEL

MeningerKroer skole er igjen en av de største politiske sakene i Ås kommune. For snart 2 år siden kastet jegmeg ut i debatten rundt skolen. Dette resulterte i følgende overskrift i ØB; «Snakker aksjonsgruppenmidt imot – mener Kroer skole bør legges ned». Der etterlyste jeg i all hovedsak en debatt rundtbarna og det faglige på og rundt Kroer skole. Den kom ikke da, og dessverre ser den ikke ut til åkomme nå heller.

Jeg vil innlede med å si at jeg har stor respekt og forståelse for at denne saken vekker mye følelserblant alle de involverte menneskene, både de direkte og indirekte, og det er ingen tvil om at uansetthvordan dette ender, vil noen føle at de taper i denne saken.

Jeg har etter første runde i 2018 tilegnet meg mye mer kunnskap enn jeg hadde den gangen, da jegnå har en datter som avslutter 1. klasse, samt at jeg avslutter mitt første år som leder i Kroer FAU.Jeg vil påpeke at dette brevet er skrevet på vegne av meg som pappa til min datter, ikke som leder iKroer FAU, men mener det er riktig at jeg nevner vervet, da det har medvirket til mine erfaringer oginntrykk det siste året.

I forrige runde var det få mennesker som valgte å stå frem og mene noe i det offentlige rom rundtavgjørelsen om skolen skulle leve eller legges ned. Nå ser det ut til at dette får uheldige og uantekonsekvenser for de elevene som blir nødt til å gå på Kroer skole i 2020/2021, uavhengig av hvordandet blir stemt i det kommende møte i kommunestyret 17. juni.

For hvis man tilbake i 2018 bare skulle forholde seg til det som ble offentlig kjent, i all hovedsakgjennom media, måtte man være ekstremt naiv hvis man ikke satt igjen med et inntrykk av at alleved og rundt Kroer skole ønsket å beholde skolen.

I denne runden ser vi at det er veldig mange flere som velger å stå frem, både for og imot bådeskolen og skolegrenser. Dette mener jeg er helt naturlig når kvaliteten på skolen er så lav som denhar fremstått det siste året.

Det som er farlig i debatter som vekker sterke personlige følelser, er at man har en tendens til åforsøke å forsterke egne meninger, fordi det betyr så mye for den som kommer med påstanden. Deter derfor veldig beklagelig at mange også i denne runden fortsatt bruker utrykk som; «alle», «elevenemener», «barna ønsker», «flertallet ønsker» osv i diskusjoner, høringssvar, Facebook-innlegg ogavisartikler. Dette er veldig farlig da det ikke er noe flertall for noen ting når det gjelder Kroer skole.Det er skremmende å se at så mange ikke klarer å snakke på vegne av seg selv og sine meninger, menprøver å snike med seg et flertall bak egne uttalelser. Det er veldig viktig at alle som skal ta enavgjørelse i denne saken forstår, setter seg inn i, og ikke minst tar denne problemstillingen på alvor.

Jeg ser at noen referer til elevene og hva de ønsker. Noen henviser stadig til FAU sin uttalelse. Noenhenviser til hva «noen» mener. Problemene med alle disse påstandene og henvisningene er at detikke er noe enighet i noen av dem. Det er ikke sånn at alle vil bytte skole, og det er ikke sånn at allevil bli på Kroer heller. Verken blant elever eller foresatte. FAU sendte ut en undersøkelse i forbindelsemed høringsuttalelsen til alle foresatte ved Kroer skole, som også er det eneste undersøkelsen jegkjenner til. Denne viser at ved spørsmålet rundt endring av grensene er det slik at skolen er delt påmidten. Det er også viktig å påpeke at denne ikke kan tolkes eller brukes for å tilegne meninger rundthva de spurte mener om nedleggelse eller andre konsekvenser av endrede skolegrenser.

Derfor kan ikke FAU sin uttalelse tolkes på noen annen måte enn at av de som valgte og svare påundersøkelsen svarte 50 % ja, og 50 % nei. Og så var det 2 stemmer mer for endring på Bjørnebekk,og 1 mindre på Danskerud. Det er også tydelig at jo nærmere Ås du kommer, jo høyere er ønsket omnye skolegrenser. Det er ikke rom for videre tolkning basert på denne undersøkelsen.Elevrådet har skrevet et utkast ved hjelp av en lærer. Det gjenspeiler på ingen måte alle elevene somgår på Kroer skole, og man kan stille spørsmål ved at denne uttalelsen ikke åpner for at det er andremeninger rundt temaet, da den skal gjenspeile hele elevgruppa til skolen. Også ev. de som er imindretall.

Vi må få en slutt på at flertallet, enten reelt eller innbilt tror de trumfer mindretallet. Alle har likemye rett til å bli hørt i denne saken.

I forrige runde var mye av fokuset rundt avgjørelsen basert på antatt befolkningstall i skolepliktigalder, eller mangelen på dette. Noen var veldig tydelige på at prognosene som ble lagt frem var feil.Det er meningsløst å starte den diskusjonen igjen, da vi alle er enige i at denne neppe var justert foralle variabler, men fakta er at det i skoleåret 19/20 startet 7 elever i 1. klasse på Kroer skole. I 20/21starter det 6 elever hvis ikke dette tallet har endret seg de siste ukene. Basert på den infoen jeg harvil dette tallet ligge på +/- 6 frem til min neste datter begynner på skolen, hvis ikke det skjerdramatiske endringer i befolkningen på Bjørnebekk, Danskerud, Furumoen og Kroer inntil da. Hun er idag 3 år.

Dette innebærer at Kroer skole i skoleåret 2023/2024 ligger an til et elevantall i 1.-4. klasse(småtrinnet) på +/- 25 elever hvis det ikke skjer vesentlige endringer i den aktuelle befolkningen.Hvordan kan man gi disse elevene et fullverdig skoletilbud? Hvordan kan man forberede elevenegodt nok på det som kommer videre i livet i så små grupper?

I år har min datter gått på en fådelt skole, hvor skolen har valgt å slå sammen 1. og 3. klasse. Jeg har isnart 1 år etterspurt en faglig begrunnelse for dette valget, men det har kun blitt avvist eller henvisttil klassestørrelse og økonomi. Jeg har altså på snart 1 år ikke fått en faglig begrunnelse foravgjørelsen for min datters utdannelse. Er dette holdbart? Min største frykt er nå at hvis min datterskal bli tvunget til å fortsette på Kroer skole, vil hun gå sammen med 1. klasse frem til hun er ferdigmed småtrinnet, eller i verste fall til hun er ferdig med barneskolen. Foreløpig er svaret fra bådeadministrasjon og rektor at dette ikke er bestemt og at avgjørelsen vil bli tatt fortløpende. For nesteår er planen at 1. og 2. klasse skal gå sammen.

Man kan sikkert diskutere fordeler og ulemper ved en fådelt skole, men er det noe poeng? Fortjenerikke alle barn i kommunen det samme tilbudet? Man får ikke noen stabilitet for barna våre slik Kroerskole driftes i dag. Det ligger nå an til at min datter får ny lærer, samt 6 nye elever inn i klassen frahøsten av hvis hun må bli værende på Kroer. Mener politikere og administrasjon at dette er til detbeste for barna våre? At dette bidrar til å legge best mulig grunnlag for 13 års skolegang? For det erjo dette diskusjonen burde handle om?

Det blir igjen påstått at bygda dør, at utkantstrøkene blir borte, at ingen vil bo her, men stemmeregentlig det? Vi snakker om en «gruppe», som i verste fall om noe, bor drøye 3 km fra sentrum. Mittinntrykk er at mange egentlig ønsker å bo landlig, men samtidig sentralt. Akkurat som bådeBjørnebekk, Danskerud og Kroer kan tilby. Det er minimalt eller ingen sannhet i påstanden om atfærre ønsker å bosette seg i dette området hvis skolen eller grensene blir endret. Og uansett, i endiskusjon rundt skolen mener jeg hele dette poenget har liten eller ingen betydning, da det etter minmening kun er hva som er det beste for barna våre som burde styre diskusjonen.

Jeg stiller meg derfor undrende til blant annet SP og SV sin uttalelse den siste tiden hvor de sier dehar programfestet at ingen skoler skal legges ned i denne 4 årsperioden? Mener virkelig SP og SV atdet er viktigere å beholde skolen for enhver pris, uansett kvalitet på skolen og ønsket fra de som er tvunget til å bruke den? Nå er det 2 år siden disse partiene gikk i bresjen og også var med ogbestemte at skolen skulle bevares, men likevel er det ikke tilført nødvendige midler siden.Det har i året som har gått vært åpenbart for de fleste foresatte ved skolen at Rektor ikke har hattnok lærere ansatt, noe som igjen har ført til at skolen har vært ekstremt utsatt ved sykdom o. l. Erdette en situasjon dere politikere er tilfreds med? Til nå har jeg ikke sett dere løfte denneproblemstillingen overhodet. Administrasjonen henviser til politikere og politisk vedtak når dissespørsmålene blir stilt direkte til dem.

Skolen sliter med gammel bygningsmasse, slitte klasserom, dårlige garderobefasiliteter, sliten gymsalmed slitt utstyr, slitte uteapparater, gammel asfalt i skolegården, brosteinbelagte områder som fallerfra hverandre osv. Er SP, SV og andre partier som ubetinget stemmer for bevaring av skolen klare forå bruke penger kommunen ikke har på å fikse dette? Dette arbeidet burde allerede vært igangsatt,men senest nå i sommer må dette igangsettes ved videre drift, da man allerede har et enormtetterslep på vedlikehold og oppgradering. Med bakgrunn i dette stiller jeg meg også noe undrende tilpåstandene om at uteområdene ved skolen er så fantastiske? De har kanskje vært, og kan helt klartbli det, men nå er det bare slitt og trist, og elevene på Kroer skole fortjener langt bedre fasiliteter ennhva de har i dag.

Min datter har ikke fått det skoletilbudet hun har krav på og fortjener ved Kroer skole i sitt første årpå skolen, og jeg har vanskelig for å se at dette blir bedre når kommunen nå velger å flytteadministrasjonen under Rustad skole, det har ikke fungert i år med en administrasjon som har værttilstede, og jeg kan umulig se at dette grepet på noen som helst måte kan styrke Kroer skole. For deelvene som ender med å måtte gå på Kroer til neste år håper jeg at jeg tar feil.

Jeg tror på ingen måte at løsningen for alle problemer og utfordringer blir løst ved å bytte til Rustadskole, og er veldig tydelig på at det vil være utfordringer også der, men jeg mener oppriktig atmulighetene og forutsetningene i hvert fall for min datter er mye bedre ved Rustad Skole. Jeg menerogså at både elevantall og lærerantall er kritisk lavt på Kroer skole.

I denne saken tror jeg mange av oss foresatte er «oss selv nærmest», og vi snakker i utgangspunktetfor hva vi mener er best for våre egne barn. Jeg gjør også det, og håper derfor naturligvis at detvedtaket som ble fattet med flertallet i HOK også blir vedtatt i det kommende møtet ikommunestyret 17. juni. Høringsuttalelser og spørreundersøkelser viser at jeg ikke er alene om dettehåpet denne gangen.

Dersom det nå likevel dessverre ikke blir slik at min datter får bytte til Rustad skole fra høsten avfordi det ikke blir endrede skolegrenser, vet jeg virkelig ikke hva vi skal gjøre. Vi mener at Elise ikkefår det tilbudet hun har krav på, og vår søknad om skolebytte til Rustad har foreløpig blitt avslått. Detføles veldig dramatisk og unødvendig, og ikke minst svært trist, om vi blir nødt til å flytte for å fåhenne inn på en annen skole. Men det er her vi står nå, og svaret kommer den 17. juni 2020.

Avslutningsvis vil jeg komme med en henstilling til alle dere politikere.Med de økonomiske rammene som ligger for Kroer skole, vil denne skolen aldri bli den skolenforesatte, elever, ansatte og politikere forventer/krever, uansett om grensene blir endret eller ikke.Det har de siste to årene bevist.Med alt sagt, mener jeg det er totalt ansvarsfraskrivende å tvinge de resterende elevene til å gå påKroer skole når de nye grensejusteringene er vedtatt. Min henstilling til dere er at dere også vedtarfritt skolevalg for resterende elever ved Kroer skole, så foresatte kan gjøre det de mener er riktig forderes familie, uavhengig av hvilken side av grensen man bor på.

Jeg tror det er klart for alle innbyggere at kommunen vår sliter økonomisk, og at det krever mye avbåde administrasjon, politikere og av oss innbyggere i tiden fremover. Men uavhenging av dette erdet noe områder jeg mener vi ikke kan slutte å satse på. Dette er blant annet på barna våre. Det måvære et krav at vi alle må jobbe for en best mulig skole for barna, enten som politiker,administrasjon, lærer, FAU-medlem, klassekontakt, foresatt eller innbygger. Men til syvende og sister det dere politikere som sitter med ansvaret, fordi det er dere som fatter vedtakene. Jeg ber derederfor bruke de tilgjengelige midlene så fornuftig som mulig, selv om dette medfører noen vanskeligeog ubehagelige valg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags