Formannskapet tilrår å legge ned Kroer skole fordi de må utnytte overkapasiteten på de to nye skolene sentralt i Ås. De argumenterer med at de vil spare mye penger på dette, ca. 7 til 8 millioner. At de folkevalgte selv har sølt bort mange ganger dette beløpet ved klønete og dårlig planlagt bygging av de to nye skolene her i bygda, tier de viselig om. Men for den som har fulgt litt med i dette, er det helt klart at planleggingen ikke har vært helt patent.

Slikt vil de selvsagt ikke innrømme, men dersom de går tilbake i sine referater fra kommunestyremøtene gjennom de årene skolene ble planlagt, kan det ikke herske tvil om en del uopprettelige feilgrep.

At Kroer skole skal ofres var jo ingen bombe, men helt unødvendig. Sentralisering er tingen for noen, men for folket i søndre del av Ås kommune, er det uopprettelig. Den gamle trivelige skolen er en viktig del av denne bygdas identitet. Den hører med til limet i lokalsamfunnet ved siden av kirka og samfunnshuset. Ved å overse dette faktum er kommunestyret med på å gjøre Kroer – samfunnet fattigere på det som binder folk sammen. Har vi virkelig så dårlig råd i vår tid at vi med vitende og vilje går inn for noe slikt? Folk i Kroer ønsker det i alle fall ikke.

Og hva betyr det for barna som skal sendes med buss til en stor og uoversiktlig skole nær sentrum? Det er ikke det nye og flotte som betyr mest i slike sammenhenger, men det kjente og følgelig trygge ved å møte slekt og venner, og naboer fra nærmiljøet der de er vokst opp, i et område de er godt kjent.

Dette gjelder selvsagt mest for de yngste årskullene. Den tid kommer for dem alle at de må skifte beite når alderen tilsier videre skolegang andre steder i Ås eller utenfor bygda. Da står de bedre rustet til slike forandringer. Etter mitt syn var det et stort feilgrep å legge i vei med de to siste tilvekstene av skolebygg i Ås. På Rustad måtte det ha vært mulig å bygge en ny fløy i tillegg til de gamle. Rivingen av Åsgård skole var fullstendig galskap.

Den nyeste delen der var jo ikke gammel, ca. 20–25 år. De påståtte svakhetene der kunne ha vært fikset til en relativt rimelig penge, sammenlignet med hva dette nye monsteret har kostet kommunen lenge før det kom opp. Jeg grøsser av vemmelse når jeg går forbi disse uhyrene av noen skolebygg. På toppen av det hele skal ungene få leke på taket i mangel av en vanlig skolegård. Den er virkelig god, tenk å ha store klasser ramlende opp og ned alle trappene i friminuttene!

Jeg syns ser hvordan disse skal bli seende ut etter et par år. Kanskje må vi ha ny skole igjen om ti år.–Merkelig hvor lett det er å lure folk til å tro at noe slikt vil bli greit. Hadde enda kommunen hatt en god økonomi, men nei, det har dessverre ikke vært tilfelle. Nå må der spinkes og spares til den store gullmedalje. Vi får kjenne det på skatteseddelen så det svir. I disse uberegnelige tider har folk flest ikke råd til å flotte seg, men må spare der det kan spares. Noen får det virkelig stramt.

Og hva så? Saken er i all enkelhet at denne tomta er altfor liten til slike kolosser som nå ligger der. Men å legge en ny skole på et annet sted, med plass til både lekeplass og pusterom, kom ikke på tale. Nei mange takk! Det kunne bli for lang skolevei for barna til nyinnflyttede Oslofolk. Det var jo derfor de hadde flyttet hit for at barna skulle få kort skolevei. Tenk det! Hvis det hadde blitt for langt å komme seg bort på Moer- jordet, kunne de jo bare dra tilbake dit de kom fra.

Men folk i Kroer som har hatt hjemmet der i årtier, ble ikke hørt når det gjelder beliggenhet av skole for barna sine, men disse nykommerne skrek tydeligvis høyt nok til at politikerne ikke torde la være å bygge nytt på den gamle Åsgård tomta. Jeg har ikke truffet et eneste menneske her i bygda som er begeistret for dette Åsgård–monsteret, som overhodet ikke harmonerer med den gamle bebyggelsen i nabolaget.

Det er noe av det merkelige med nyere bygg, at de må skille seg så brutalt ut fra det som omgir dem. Valgspråket er tydeligvis: Jo styggere, desto bedre! Og jeg som trodde at god arkitektur skulle kjennetegnes ved at det nye skulle harmonere med det gamle og landskapet det ligger i, men likevel med en snert som forteller at det ikke er hundre år gammelt. Så feil kan en ta.

Nå vil vel noen si at det er for tidlig å dømme denne og andre nyoppførte bygg nord og ned. En må bare vente på at trær og busker vil bryte opp de store flatene. Jo da, det hjelper heldigvis noe. Den som lever, får se. I gamle dager hadde vi noe vi kalte Molboland, når noe ble helt feil. Vi er visst havnet der nå.