Hva er best for barna på Åsgård skole?

NEI TIL STOR SKOLE: Utbygging av nye Åsgård skole til fireparallell vil svekke andre kommunale tilbud, skriver Trygve Roll-Hansen.

NEI TIL STOR SKOLE: Utbygging av nye Åsgård skole til fireparallell vil svekke andre kommunale tilbud, skriver Trygve Roll-Hansen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevVi ønsker alle det beste for barna og ikke en kommune som må spare på alle tiltak for barn og andre. Før Korona ville også en to parallell Åsgård skole dekket behovet i mange år. Med den usikkerheten for fremtiden som vi nå har fått, vil antall fødsler reduseres enda raskere enn i de siste årene. Noen tror at mer kompakt Ås senter betyr flere barn. Men det motsatte er tilfelle. I blokkene flytter det ikke inn barn. Hagene og husene hvor familier vil bo, blir revet. Det er sagt at overkapasiteten på Åsgård skole med plass til fire parallelle klasser kan brukes til noe annet enn skole. Det har ikke skjedd på Rustad skole hvor andre etasjen står tom.
Kjetil Barfelt (Frp) har påpekt at ingen privatperson ville revet de tyve år gamle byggene på Åsgård skole. Einride Berg (Ap) skriver: «Det er ingen tvil om at de siste paviljonger på Åsgård kan rehabiliteres innenfor 20–30 mill. kr, i stedet for å bygge en splitter ny skole til 400 mill. kr.»


Koronakrisen har skadeskutt kommunens økonomi, det betyr reduksjon til helse, sosial, kultur og drift av skoler. Det går spesielt utover barn, eldre og andre svakstilte som har behov for kommunens tiltak. Det vil føre til økte forskjellene og dermed gi et dårligere samfunn for alle. Det rammer særlig barna.


Kravet om en fire parallell barneskole har ført til at ungdomshuset Midgard skal rives, uten at kommunen har råd til noe nytt. Det rammer muligheten til å gjøre ungdommen til gangs mennesker. På grunn av ønske om en kjempeskole har det gamle kommunestyret med en stemmes overvekt vedtatt at det dugnadsdrevne lavterskeltilbudet kulturhuset D6: «skal være bonusareal for skolen». Dermed usikkert om dugnadsarbeidet basert på leieinntekter kan fortsette. Med dårlig kommuneøkonomi er det fare for at huset vil forfalle og måtte rives på tross av politisk vedtak om det motsatte.


Noen tror at kraftig vekst i Ås sentrum vil gi god økonomi, erfaringen fra Frogn var den motsatte. Rådmannen i Ås har sagt at det tar 10 år før nye innbyggere gir mer inn i kommunekassa enn de koster kommunen. For kompakte drabantbyer 3 mil fra en storby er erfaringer bl.a. fra Sverige at det kan utvikle seg til problemområder uten trivsel for den enkelte og uten positivt bidrag til kommuneøkonomien.


Ås blir en miljøversting når trehus som lagrer CO2 rives og erstattes med hus med betong. Betong som gir like mange tonn CO2 som vekten av betongen. Det motsatte av det alle og spesielt barna ønsker. Store skoler gir lange skoleveier og mer bilkjøring, til skade, spesielt for barna.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags