Gå til sidens hovedinnhold

Appell mot kommunesammenslåing

Artikkelen er over 4 år gammel

Debatt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kjære medelever, kommende velgere, kommende politikere og kommende kommuneansatte. Norge står i dag ovenfor en rekke vanskelige og ikke minst viktige politiske saker som dreier seg om fremtiden vår. Selv om vi ikke har stemmerett er det likevel viktig at vi ytrer vår mening, for vi kan være med å påvirke valgene som blir tatt.

En av sakene som har vært mye diskutert i det siste er kommunesammenslåingen. Norge er delt inn i kommuner for at innbyggerne skal ha anledning til å styre seg selv mer gjennom lokaldemokratiet og at beslutningene skal fattes nærmere der folk bor. Det skrives mye om at «kommunesammenslåing er svaret!», men hva er egentlig spørsmålet? Det virker som om løsningen har kommet før man vet hva som er problemet. Det regjeringen vil oppnå med kommunesammenslåingen er bedre kvalitet i tjenestene, mer effektivitet, sterkere lokaldemokrati og mer innbyggermedvirkning.

For det første er det ikke noe forskning som viser at store kommuner nødvendigvis er mer effektive og lønnsomme enn mindre kommuner. Ifølge professor Morten Øgård ved Universitetet i Agder er det ikke funnet noe forskning som tyder på sammenheng mellom store kommuner og kvaliteten på tjenester som barnevern, skole, helse- og omsorgssentre. I motsetning er folk i små og mellomstore kommuner mer fornøyde med blant annet skole og eldreomsorg enn i storkommunene. Målinger gjort fra SSB viser at fire av de fem beste kommunene på barnevern er små kommuner.

For det andre vil kommunereformen føre til svekket lokaldemokrati. Mindre kommuner med relativt få innbyggere gjør at det blir kortere vei til politikere og administrativ ledelse. Dette fører til at hver enkel innbygger har lettere for å få større innflytelse. Sammenslåingen vil også sannsynligvis føre til en større maktkonsentrasjon i byene og de større stedene og færre representanter fra småstedene. Administrasjonen vil få mer makt og kommunepolitikere flest vil få mindre makt. Tidligere erfaringer etter en kommunesammenslåing er at det blir en sterk statlig regulering av økonomi og tjenester. Dette strider altså mot argumentet om at det vil bli økt demokrati med færre kommunestyrerepresentanter.

For det tredje er et av hovedargumentene for kommunesammenslåingen at det vil føre til større fagmiljøer. I mange tilfeller er det mange kommunale tjenester som hadde fungert bedre etter en kommunesammenslåing. De tjenestene som krever samarbeid over kommunegrensene kan løses gjennom interkommunalt samarbeid. Som for eksempel innenfor områder som renovasjon, søppelorientering og rehabiliteringsplasser. Denne løsningen er allerede utbredt i mange kommuner og fungerer stort sett bra. Follo-Ren og medisinsk avdeling på Moer er to eksempler her i Ås.

Vi kan se på våre naboer, Danmark, som nylig var gjennom en kommunereform som ligner mye på den norske. Ifølge forskning.no førte reformen til flere dårlige erfaringer. Blant annet økte administrasjonsutgiftene, tjenestene ble dårligere, flere byråkrater, svekket lokaldemokrati og eskalert fraflytting fra de små stedene inn til byene. Denne sentraliseringen har flere negative virkninger, blant annet for næringslivet og bosetningen i fraflyttingsområdene. I byene blir trafikken tregere, boligprisene øker og det blir større press på offentlige tjenester som skole, barnehage, sykehus og så videre.

Sammen kan vi gjøre en forskjell!

Kommentarer til denne saken