Takk til Moer sjukeheim

HYLLES: De ansatte ved Moer sykehjem i Ås får skryt av Einride Berg. På bilde er olsokfeiring på sykehjemmet.

HYLLES: De ansatte ved Moer sykehjem i Ås får skryt av Einride Berg. På bilde er olsokfeiring på sykehjemmet. Foto:

Av

Her er en liten historie som jeg gjerne vil dele. Vi leser så ofte om hvor ille det er i eldreomsorgen, hvor dårlig mat det er, hvor trangt det er, hvor ille vi behandler våre eldre.

DEL

LeserbrevMin venn Josef var 45 år eldre enn meg, men det føltes aldri sånn. Det var oss to, to kompiser. Alder hadde ingen betydning. Vi møttes hjemme hos han i Sagaveien hver lørdag mellom kl 12 og 14 - så fremst jeg var i Ås. Hvis jeg var ute og reiste, så ville han høre alt - absolutt alt - jeg hadde opplevd mens jeg "skulket" vårt faste møte. Hva jeg hadde sett, hva jeg hadde spist, opplevd, alt - absolutt alt. Han "reiste" sammen med meg. Og han var nitid om alle detaljer. Han ville vite alt! Dette pågikk over svært mange år.

Vi møttes og diskuterte litteratur. Vi delte vår store fascinasjon for Charles Dickens, og våre timer fløy bare avgårde.
Det var ikke en yngre mann som gjorde en gammel mann glad med besøk; det var en yngre mann som fikk så utrolig mye mer igjen! Det var en fest å besøke denne fine mannen.

Da min kjære venn Josef nærmet seg den uunngåelige slutt, lå han på Moer sjukeheim. Der ble han tatt vare på med varme hender.
Det er ikke enkelt å følge en venn på hans siste, uunngåelige reis, verken for familie eller venner.
Vi veit jo alle at alt en gang tar slutt, og en gammel mann er en gammel mann - det skjønner alle.
Men den siste reisa hans blei så fin, om en kan bruke et slikt uttrykk. Det velger jeg å bruke.
Det var en så fin verdighet omkring det hele, en respekt og fintfølelse som ga stille ro og støtte i sorgen.
Jeg dro innom min venn hver dag den siste tiden før jeg dro på jobb. Der satt vi et par timer. Han i siste fase av livet, jeg på full fart i mitt travle liv.

Selv jeg ble tatt i mot med den største vennlighet og omsorg på Moer - om jeg ville ha kaffe, om jeg hadde spist frokost... Det var ikke ende på omtanke og omsorg. Selv om jeg både hadde drukket min kaffe og spist min frokost, så ble jeg utrolig glad for omtanken.

Jeg skriver dette for å gi en honnør til alle de varme hender som tar vare på våre eldre.
Vi må hylle dem!

Takk!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags