Rekordtidlig overforbruksdag – hva betyr det for bærekraftmålene?

Øyvind Solum, som er fylkestingskandidat for Viken MDG, mener det er nødvendig å utfordre målet om økt forbruk på veien mot å lage et bærekraftig samfunn som trygger fremtidens velferd.

Øyvind Solum, som er fylkestingskandidat for Viken MDG, mener det er nødvendig å utfordre målet om økt forbruk på veien mot å lage et bærekraftig samfunn som trygger fremtidens velferd. Foto:

Av
DEL

LeserbrevVerdens overforbruksdag havnet i år på 29. juli, noe som er tidligere enn noen gang. Dette er en beregning som sier hvilken dag verdenssamfunnet har brukt opp vår kvote for året. Etter dette henter vi ut mer av jorden enn det som fornyes fra år til år, eller at vi har større utslipp av klimagasser og forurensning enn jorden klarer å rydde unna uten at det bygger seg opp. Resultatet er økende nivåer av klimagasser, med endret klima som resultat, pluss stadig mer søppel og miljøgifter.

Vi tapper og svekker jorden for det vi skal leve av i fremtiden, noe som skaper større globale forskjeller, sosial uro, artstap og mindre sjanser for at våre barn skal få samme muligheter for velferd og trygghet som oss selv.

Viken fylkeskommune, og mange av kommunene våre, har vedtatt at FNs bærekraftmål skal stå sentralt i kommunale planer i kommende periode. Det er bra. Både i fylkeskommunen, og i mange av kommunene har Miljøpartiet De Grønne vært pådrivere for dette. Bærekraftmålene dekker de fleste sektorer, som helse, utdanning, arbeid, likestilling, fred m.m. og ikke bare klima og miljø.

For at et samfunn skal være godt og bærekraftig må vi ta vare på både mennesker og miljø. Om verdenssamfunnet skal lykkes holder det naturligvis heller ikke med et FN-vedtak om at dette skal være oppnådd innen 2030. Både land og kommuner og andre aktører må bidra. At dette har blitt vedtatt både hos oss og over store deler av verden gir håp.

Likevel er det målkonflikter, som mellom økonomi og miljø, som gjør dette krevende. Uten at vi tar vare på jorden vi lever på, så kan vi ikke ha god helse og utdanning. Det er dermed åpenbart at noe er mer grunnleggende enn annet. Om vi ikke stopper de eskalerende klimaendringene og det omfattende areal- og artstapet, vil vi ikke klare å opprettholde trygg matforsyning og andre grunnleggende forutsetninger for velferd og trygghet.

FNs 17 bærekraftmål kan bli soveputer for en kommune hvis vi bare sammenligner egne distrikter eller sektorer, men ikke ser det i forhold til hvordan vår livsstil tapper jordens samlete ressurser, eller forurenser mer enn naturen klarer å absorbere. MDG jobber for at målene skal hjelpe kommuner og fylkeskommuner til å reelt skape lokalsamfunn som er bedre forberedt på endringene vi kan forvente fremover, i tillegg til at vi må gjøre vår rimelige del for å begrense klimaendringene og andre store utfordringer vi står overfor globalt og lokalt.

En stor metastudie utarbeidet for European Environmental Bureau, som er en paraplyorganisasjon for 150 grønne organisasjoner i Europa, heller kaldt vann i blodet til de som håper vi skal kunne fortsette å ha stadig økende forbruk, og likevel skape en bærekraftig verden. Regjeringen og stortingsflertallet ønsker fortsatt forbruksøkning i 10-årene fremover. Også en del innen miljøbevegelsen argumenterer for at det skal være mulig å både nå klimamål og mål om økonomisk vekst, blant annet gjennom smartere teknologi. Ifølge denne studien er det feil.

Det finnes ikke holdbart empirisk belegg for å tro at vi kan øke forbruket, og at vi samtidig kan nå klimamålene, selv om det selvfølgelig er riktig at en del type produksjon og forbruk kan bli mer miljøvennlig, og at dette er en del av løsningen.

Når noen land rapporterer om mindre økning av co2-utslipp, eller nedgang, så er dette for det første ikke nok til å nå 2-gradersmålet, og for det andre har utslipp tilsynelatende gått ned, men hvor mye av grunnen er at utslippene har blitt eksportert til andre land. Vi måler vanligvis ikke utslippene til varer vi kjøper som er produsert i utlandet. Det globale utslippet øker fortsatt, og nasjonale statistikker lurer oss til å tro at vi er bedre enn vi er.

Denne studien mener at grønn vekst som eneste løsning på de globale utfordringene er urealistisk. Det er vanskelig å tenke seg at økonomisk vekst ikke vil innebære økte utslipp. Vi står derfor overfor krevende utfordringer i Viken fylkeskommune, og i kommunene, når vi skal utvikle det samfunnet som ivaretar innbyggernes langsiktige interesser på best mulig måte. Å snakke mer om hva som bedrer vår livskvalitet kan være mer konstruktivt enn å fokusere på hva som gir oss mer penger mellom hendene.

Selv om det skjer forbedringer i måten vi gjør ting på så må særlig vi i den rikere delen av verden innstille oss på at vi ikke bør forvente fortsatt forbruksøkning, om vi skal ha håp om å skape en reelt bærekraftig verden – som altså også er det som best sikrer oss valgfrihet, velferd og trygghet i fremtiden.

Slik sett er det ikke en reell målkonflikt mellom miljø og velferd. Det er et ensporet mål om vekst i forbruk og økonomi som undergraver velferden, mens det å tenke langsiktig og globalt kan sikre våre egne lokalsamfunn. Vi har tross alt bare én jord på deling. Med dét utgangspunktet kan vi skape bærekraftige kommuner og lokalsamfunn – for både mennesker og miljø.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags