Kommunereformen - en trussel for lokaldemokratiet?

Nils H. Sopp, nestleder Ås Høyre.

Nils H. Sopp, nestleder Ås Høyre. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Debatt ABONNER PÅ ÅS+ I 8 UKER FOR BARE 49 KRONER OG FÅ TILGANG PÅ ALT DIGITALT STOFF

Gjennom debatten omkring kommunereformen har enkelte politikere sterkt tatt til ordet for at lokaldemokratiet vil spille falitt dersom kommunene blir større. Undersøkelser fra Danmark om større avstander mellom lokale interesser og folkevalgte politikere har særlig blitt hengt opp som skrekkeksempel på hva vi har i vente, dersom vi vedtar å slå sammen vår kommune med en eller flere nabokommuner.

I argumentasjonen i debatter, i aviser og sosiale medier gis det nærmest inntrykk av at kommunereformen er synonymt med et slags diktatur. Beslutninger tas langt bort fra innbyggerne og fremtidens folkevalgte politikere blir fremstilt som «Heltidsansatte menn i 40-50 årene» i flg Marianne Røed fra SP under folkemøtet i Ås for to uker siden. SV argumenterte også sterkt for at undersøkelser påviste at folkemakten ble mer konsentrert i større kommuner omkring tettsteder og bystrukturer. Som om dette skulle være et demokratisk problem!

Demokrati er definert som folkelig styre og lokaldemokratiet er faktisk grunnlovsfestet i Norge. Dette betyr at det er folket og ikke geografien som skal styre. Så at det i en kommune er flere mennesker som «bestemmer» der hvor det bor flest mennesker enn i grisgrendte strøk med færre innbyggere, er derfor ikke et demokratisk problem.

At det blir større avstand til beslutningene om rådhuset skulle ligge i Ski eller Ås for en innbygger på Kroer, synes som en oppkonstruksjon og uten faktisk relevans. De færreste av oss besøker rådhuset fysisk i det hele tatt og i fremtiden er det vel trolig at de fleste av oss vil benytte nettbaserte løsninger for slik kontakt. At vi i fremtiden skulle oppleve et større behov for fysisk besøk på rådhuset i en stadig mer digitalisert og nettbasert verden, tror jeg ingenting på.

Det eneste interessante lokaldemokratiske spørsmålet blir derfor, om det er riktig at folk flest har de samme muligheter til å påvirke egen fremtid selv om selve kommuneadministrasjonen blir geografisk større? Vil lokale saker ha samme mulighet til å bli satt på det politiske kartet i en stor, som i en liten kommune? Svaret på begge disse spørsmålene må være ja.

Lokale saker, som engasjerer lokalt i en slik grad at tilstrekkelig mange av innbyggerne engasjerer seg, vil alltid bli hørt. Historien er full av historier hvor lokalt engasjement og stå på vilje har vunnet frem. Siste eksempel fra Oslo hvor hundrevis av lokale innbyggere stilte opp for å si fra til sine folkevalgte politikere hva de mente om kommuneplanen for bydelen. Svartlamoen i Trondheim er også et godt eksempel på lokaldemokratisk engasjement hvor lokale interessegrupper vant frem. Begge eksempler fra langt større kommuner enn vår.

Samtidig er det heller ikke slik at alle slike lokale engasjement alltid fører frem. Dersom initiativet har for dårlig oppslutning og ikke oppnår «flertall» i opinionen stopper de opp. Helt i tråd med min oppfatning av hvordan et folkedemokrati skal virke.

At det blir større avstand til beslutningene om rådhuset skulle ligge i Ski eller Ås for en innbygger på Kroer, synes som en oppkonstruksjon og uten faktisk relevans.

Nils H Sopp, nestleder Ås Høyre

I det politiske liv er det til tider helt motsatt. Her hersker «mindretallets tyranni»! Politiske partier med liten forankring i folkeviljen slik den fremkommer ved valg, kommer i såkalt vippeposisjon og bestemmer i praksis utfallet i mange saker. At Bondevik har vært statsminister i 2 regjeringer uten å representere noe flertall blant folk flest er jo et eksempel på dette. Slik også i kommunestyret. Makten sikres ved hjelp av mindretallet og mindretallet får derfor stor makt i den norske demokratimodellen.

Og her ligger vel hele sakens kjerne! I et grunnlovssikret lokaldemokrati er det ingen politiske partier som «forvalter» sannheten. Det er selve saken og ikke politikken som definerer lokaldemokratiet. På denne måten har jo SP og SV delvis rett i at en kommunereform vil forandre lokaldemokratiet, men forandringen vil vel først og fremst komme for oss lokalpolitikere. Vår vei til rådhuset kan vel bli noe lenger når plassene blir færre, men at dette skulle bety en svekkelse av lokaldemokratiet er det vel ikke mulig å hevde.

 
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags