Ap vil ha en sterkere fellesskole

ØNSKER SKOLEREFORM: Sølvi Buran i Ås Arbeiderparti mener fellesskolen må styrkes.

ØNSKER SKOLEREFORM: Sølvi Buran i Ås Arbeiderparti mener fellesskolen må styrkes. Foto:

Av
DEL

LeserbrevI disse dager står det 2481 barne- og ungdomsskoleelever og tripper foran skoleporten til Ås sine 7 barneskoler og 2 ungdomsskoler. De skal ta fatt på et år i fellesskolen og vi ønsker at de alle skal lære etter beste evne i et skolemiljø preget av trivsel, trygghet og mestring. I den norske fellesskolen ligger det en fantastisk mulighet til å utjevne sosiale forskjeller. Her møtes vi alle i løpet av noen av de viktigste utviklingsårene i våre liv, på en felles arena, med like muligheter for å lære og å skape oss en framtid fundert på den kunnskapen som grunnskolen gir. Det er i hvert fall tanken. I virkeligheten vet vi at alle ikke har like muligheter. Den norske fellesskolen reproduserer mønstre som allerede finnes i samfunnet fra før. Barn av foreldre med høy utdannelse ender til sist opp med høyere utdannelse enn barn av foreldre uten høy utdannelse. Slik er det også i Danmark, Tyskland og øvrige utdanningssystemer verden over. Jeg har ikke funnet et eneste land som klarer å bryte dette mønsteret. Kan Norge bli den første? Kan vi begynne her i Ås?

For å få til dette trenger vi kunnskap om hva slags tiltak i skolen som skal til for å utjevne disse sosiale forskjellene i deres bakgrunn. En forskningsrapport fra NOVA (2009) oppsummerer at det finnes enkelte skoler, 1 av 14 skoler i Norge, som systematisk klarer å jevne ut sosiale forskjeller. Heldigvis har disse skolene noen fellestrekk. Disse unntaksskolene er preget av en sterkt læringsorientert kultur, elevene er bevisst sine læringsmål, det fysiske miljøet er godt, og til sist, foreldregruppen har gjennomsnittlig høyere utdannelse enn befolkningen. For oss i Ås kan vi vel krysse av på det siste punktet. Dette betyr faktisk at barn som selv ikke har høyt utdannede foreldre, nyter godt av å gå på skole i områder der gjennomsnittsutdanningsnivået (langt ord!) er høyt. For barn av foreldre med lav eller ingen utdanning, bidrar mindre grupper/klassestørrelser positivt, mens det ikke har noe effekt for resten av skolebarna. Er det noen av disse punktene vi kan påvirke gjennom lokalpolitikk?

Forskning fra statistisk sentralbyrå (2008) viser at de sosiale forskjellene gjør seg mer gjeldende for elevenes resultater på skolen, jo lenger ut i grunnskoleløpet man kommer. Et prosjekt på skolematordning for ungdomsskolene ønsker derfor Ås arbeiderparti å få til i den kommende kommunestyreperioden. Gratis skolemat har vist seg å utjevne sosiale forskjeller. Videre kan vi åpenbart bidra til å styrke den fordelen Ås allerede har i sin høyt utdannede befolkning. Jeg mener dette blant annet kan utnyttes ved at det bygges skoler i rimelige størrelser slik at foreldres engasjement rundt skolen opprettholdes. Forskning viser at foreldres engasjement er direkte knyttet til skoleresulateter, og at foreldreengasjementet synker med økende størrelse på skolen! Fysisk utforming av skole og skolegård er også et stort ansvar. Det innebærer læringsfasiliteter som holder et høyt nivå, og det innebærer nærhet til natur og områder for frilek i skolegården. Dette forebygger mobbing, skaper økt trivsel og til sist bedre folkehelse. Ap nasjonalt vil ha flere lærere, slik at det er nok lærere til å følge opp den enkelte elev. Det gir skolen mulighet til å dele inn i mindre elevgrupper ved behov.

Nå som du kanskje har orket å lese hele dette innlegget om skolen og sosiale forskjeller, lurer du kanskje på hva alt dette maset om sosiale forskjeller egentlig dreier seg om? Poenget er absolutt ikke at alle skal ta høyere utdannelse, men derimot at det bør være like muligheter for alle. Det viser seg at i samfunn hvor sosiale forskjeller er små, har folk en høyere tillit seg imellom, det er lavere forekomst av fattigdom, kriminalitet og politisk ustabilitet og uro. Jeg mener dette gir et bedre grunnlag for et godt og trygt liv for folk flest. Jeg har ingen tro på at skolen alene kan utjevnes sosiale forskjeller. Vi trenger også gode barnehager, et sterkt barnevern, og et godt fritidstilbud som gir gode felles opplevelser i oppveksten. Alt dette tar elevene med seg ved skolestart og inn i skolehverdagen sin. Lykke til med skoleåret alle Ås-barn!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags