Sentrumsplanens svakeste del er trafikken

Foto:

Av
DEL

LeserbrevAll persontrafikkvekst skal skje med gang-, sykkel- og kollektivtrafikk ifølge overordnede retningslinjer og lokalpolitiske vedtak. Dette begrunnes med klima- og miljømålene. Likevel inneholder områdeplanen for Ås sentrum («Sentrumsplanen») tiltak for å øke biltrafikken samtidig som en satsing på myke trafikanter er altfor svak.

Ifølge planen er det viktigste bidraget til å «begrense» biltrafikken fortettingen selv, ved at de nye beboerne antas å bruke bil mindre enn befolkningen ellers. Aktive tiltak for å reelt begrense den totale biltrafikken ser ikke planforfatterne ut til å tro på.
Flertallet bilreiser utføres av friske personer som kjører 1–3 km. Det er disse personene som bør over til grønn trafikk av hensyn til både miljø og egen helse. De skal likevel kunne bruke bil når de virkelig trenger det. Å bare gå over til «utslippsfri» bil vil bare halvere klimagassutslipp, men miljø- og arealproblemene vil ikke løses.

Sentrumsplanen og andre kommuneplaner har riktignok separate nett for sykkel- og gangtrafikk som mål, det er bra. Men hvis man mener alvor med å erstatte biltrafikk så det monner, må man ha ekspressykkelveier ikke bare til andre kommuner og mellom egne kommunedeler, men også mellom boligfelter og knutepunkter innen tettstedene. Elsykler og raske tråsykler må av trafikksikkerhetshensyn og trafikkflyt ikke blandes med biltrafikk eller langsom sykkeltrafikk.

Et eksempel er biltrafikken til Moer som vurderes separat i Sentrumsplanen med et veialternativ langs jernbanen. Dette alternativet er galt, fordi det vil bli mer attraktivt med kortere vei og kanskje høyere hastighet. I dag har Bane NOR en gruslagt servicevei der som benyttes av myke trafikanter. Istedenfor bilvei bør det anlegges breie, separate sykkel- og gangveier sammen med en ekspressykkelvei der.
Brekkeveien må bli miljøgate og suppleres med gang- og sykkelveier. Syklister velger minste motstands vei. Derfor trengs gode veier for myke trafikanter både langs jernbanen, Brekkeveien og Moerveien med tidsbruk som minst matcher bilkjøring. Dette er en klar prioritering av den myke trafikken til og fra Moer, Hogstvedt og Dyster-Eldor. Da kan også kostnaden unngås for å flytte biltrafikken fra Brekkeveien, og kanskje tilbake senere.

Rundkjøringer gir ifølge håndbøker til Statens vegvesen bedre trafikkflyt og sikkerhet der flere veier med omtrent like stor trafikk krysser hverandre. Veiene som krysser fylkesvei 152 i Ås sentrum oppfyller ikke dette kriterium, ikke engang Meierikrysset. Det er tvilsomt om nye rundkjøringer på fylkesvei 152 vil gi bedre trafikkflyt. Gang- og sykkeltrafikk får derimot lenger vei og må føres i en sving rundt og kan kreve lysregulering. Rundkjøringer er dyre, plasskrevende og vil endre landskapet og det visuelle inntrykket. Pengene bør isteden styrke et aldeles for smått sykkel- og gangbudsjett.

Ås har nylig fått sitt første lyskryss, fordi elever fra Åsgård til modulskolen skal kunne krysse fylkesvei 152 sikkert. Dette vil vi bli vant med. Behovsstyrte lyskryss gir god fremkommelighet for alle trafikanter og har nesten samme trafikksikkerhet som rundkjøringer. Rutebusser kan prioriteres i lyskryssene med fjernstyring.
Verken rundkjøringer eller lyskryss vil kunne fjerne rushtidskøen. Men lyskryss kan gi redusert gjennomgangstrafikk mellom E18 og E6. Lysregulering der fylkesveien krysser Idrettsveien, Skogveien og Skoleveien burde vurderes.

En massiv og prioritert satsing på separate nett av sykkel- og gangveier med ekspressykkelveier, lyskryss, hjertesoner ved skoler og flere miljøgater vil være nødvendig for å få en reell begrensing av biltrafikken. Mindre biltrafikk vil gi en bedre og sikrere trafikkflyt og bedre fremkommelighet for busser og dem som må bruke bil. Andre tiltak som reduserer bilbruk er etablering av bilpooler, sykkelhotell og en bedret kollektivtrafikk. Alt dette vil være etter sentrumsplanens intensjon om bedre miljø, trivsel, arealbruk og folkehelse og gi et viktig signal om at bilens dominerende æra nå er forbi for at vi skal oppnå viktige klima- og miljømål. Vi blir ikke mindre friske eller lykkelige av det – tvert imot!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags