Grønne tak og levende tettsteder – eller betongørkener?

Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevDe fleste Akershus-kommunene opplever befolknings- og trafikkvekst. Da er det fornuftig at mye bolig- og næringsutbygging foregår nær kollektivknutepunkt slik at vi sparer natur og dyrket mark, samt at vi i størst mulig grad kan gå, sykle og reise kollektivt.

Det er praktisk å bo nær Oslo og ulike tilbud, men vi ønsker at det skal være landlig og kort vei til turterreng, og at det ikke er større forhold enn at vi kan hilse på gata.

Med fortetting kan vi miste disse kvalitetene. Vi bor høyere og tettere, men det blir minkende fellesarealer, færre gode møteplasser, og store områder domineres av asfalt og betong. Hvis vi går på kart.finn.no og kikker på tettstedene våre, ser vi hvordan veier og parkeringsplasser og golde fortau dominerer.

Vi ser også en ting til, som er lite diskutert, og det er alle de nakne takene som ligger som avstengte ørkener.De kan dekke opp mot halve arealet i noen områder, og ligger der avstengt for planter, dyr og mennesker, og brukes oftest ikke til annet nyttig.

Når vi skal bo tettere må vi begynne å tenke annerledes om tak. Hvorfor er ikke de fleste tak i tettstedene våre åpne for alminnelig bruk? Greit, litt tilpasninger trengs, men dette er attraktive arealer. I det minste kan de være terrasser og oppholdsarealer for de som bor eller bruker bygget, mens ubrukte arealer, eller arealer som ikke så lett kan benyttes til annet, kan brukes til solceller. Andre steder kan det anlegges parker, kjøkkenhager og skolehager.

Grøntarealer til å oppholde seg i og for dyrking av egne grønnsaker er knapphetsgoder. Da må vi legge til rette for bedre bruk av de arealene vi har! Men også om vi ikke bruker takene aktivt så har grønne tak enorm verdi.

De bidrar til å rense luften, de er et viktig klimatilpasningstiltak og demper kraftige regnskyll, som ellers ville lagd oversvømmelser i gatene, de bidrar til at insekter og fugler og annet liv fortsatt kan trives, og de skaper triveligere omgivelser også for oss som bor og jobber i områdene.

Kanskje er det vanetenkning som gjør at vi fortsatt bygger asfalt og betongørkener med avstengte arealer i høydene. Også på bakkeplan må vi tenke annerledes og bringe inn mer vekster, og sørge for flere innbydende fellesarealer. Og når en bedrift eller kommunen planter, sørg for at det er bievennlige planter, og kanskje at det er bær og frukt slik at fellesrommene våre får noen kvaliteter også der? Det fine med disse grepene er at de ikke bare er bra som klimatilpasning, men at de også er positive for folkehelse og trivsel.

Miljøplanlegging, miljøbygg og grønn samfunnsutvikling er dermed blant våre hovedsaker fremover. Globalt står dessuten bygg for omtrent en tredjedel av klimautslippene, så sammen med god arealplanlegging er dette viktige nøkler for et klimasmart og menneskevennlig samfunn. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags