Selv om rentene er på vei oppover, er de på historisk lave nivåer. Enda verre for innskuddskundene er at prisveksten er på det høyeste siden slutten av 80-tallet, men den gangen var rentene mye høyere.

I tabellen under har vi satt opp prisveksten (inflasjon), innskuddsrenten og renteavkastning etter inflasjon (realrenten) i perioden 1980-2022. Innskuddsrenten er for enkelhets skyld satt til styringsrenten til Norges Bank.

Det er innskuddsrenten bankene får i Norges Bank, som over tid er representativ for de beste innskuddsrentene i markedet. For den jevne banksparer er altså situasjonen enda dårligere enn tallene i tabellen nedenfor viser.

Som grafen viser, vil realrenten (styringsrenten minus inflasjonen) i år ligge på drøyt -4 prosent. 100 kroner ved begynnelsen av 2022 blir til snaue 96 kroner ved utgangen av året, prisveksten spiser opp mye mer enn renteavkastningen.

Antakelig blir det enda litt verre, inflasjonen ligger an til å bli høyere enn det Norges Bank spår, 5,3 prosent. I 2021 var de beste innskuddsrentene høyere enn styringsrenten, men mange innskytere ble avspist med rundt 0,5 prosent.

Vi må som tabellen viser hel tilbake til 1981 for å finne en verre realrente. Skatt forverrer avkastningen, men den har variert opp igjennom årene og er sett bort fra her.

Tjener gode penger

Og bankene holder igjen. Holberg mener bankene tjener gode penger på å holde innskuddsrentene lave og øke utlånsrentene. Derfor har de laget en graf som viser bankenes innskuddsmargin (i gult). Denne marginen er forskjellen mellom innskuddsrenten (blå linje) og den viktige 3-måneders pengemarkedsrenten (grønn linje).

– Som man kan se av grafen, har innskuddsmarginen aldri vært høyere når man ser på en tidsperiode tilbake til 2014. Når bankene låner penger i markedet, betaler de typisk pengemarkedsrenten pluss et påslag, sier porteføljeforvalter Ole-Andreas Grendstadbakk i Holberg til Nettavisen.

– Med andre ord er det svært attraktivt for bankene å finansiere seg med billige innskudd i stedet for lån i markedet, fortsetter han.

Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim sier innskuddsmarginen hos bankene er på vei tilbake til nivåene for noen år siden.

– Det vil si at de «tar» renteoppgangen fra kundene sine. Det skal i rettferdighetens navn sies at denne marginen var grundig skviset i 2019-2021, men det får da være måte på grådighet. Så ja, folk med innskudd i storbankene bør virkelig passe på. Det fins mange nisjebanker som tilbyr langt høyere renter, men likevel sikrede bankinnskudd., sier Kvadsheim.

Fremover og bakover

Konfrontert med de høyere marginene, sier pressesjef Øystein André Schmidt i Danske Bank at Norge gjennom koronapandemien hadde rekordlave renter. Det gjelder både på innskudd og utlån.

– Innskuddsrentene gjennom COVID-perioden ble imidlertid ikke satt ned til under null her hjemme slik vi så i enkelte andre land, men stoppet på et såkalt «gulv». Dette gjør at det er naturlig å være noe mer forsiktig knyttet til oppjusteringene av disse i landskapet vi nå er inne i, rett og slett for å jevne ut dette i et mer normalisert rentemarked.

– Vi i Danske Bank har i lang tid sørget for god konkurranse i det norske markedet, spesielt med hensyn til rentebetingelser. Den lovnaden står selvsagt ved lag, og som et ledd i dette har vi da også hatt høyere rente på innskudd enn konkurrentene våre over tid.

Grendstadbakk sier det er viktig å merke seg to ting ved grafen over: Pengemarkedsrenten er fremoverskuende, hva tror markedet om rentene fremover for en viss periode. Innskuddsrenten er bakoverskuende, historisk.

Innskuddsrenten er for øvrig hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som fører månedsstatistikk for renter fra et utvalg av banker hvor datagrunnlaget er per juli 2022.

– Det vil med andre ord si at det er en forsinkelse i dataene sammenlignet med pengemarkedsrenten som er oppdatert per dags dato, sier forvalteren.

Som styringsrenten

Nettavisen har altså i sin oversikt sett på topprentene i markedet. Går man inn på Finansportalen.no ligger de beste innskuddsrentene for tiden på 2,25 prosent for flytende rente, renter som varierer med markedet. Det er godt over nivåene som man kan lese ut fra SSB, men identisk med styringsrenten i Norges Bank.

Holberg tilbyr pengemarkedsfond som et alternativ til de lave innskuddsrentene. Her får investorene ifølge fondsforvalteren en effektiv rente på ca. 3,3 prosent. Det er en meravkastning på ca. 1 prosentpoeng sammenliknet med de gunstigste bankinnskuddene.

– Pengemarkedsfond passer for investorer som ønsker et godt alternativ til banksparing. Over tid kan man forvente å få litt høyere avkastning enn det man får på høyrentekonto. Det er viktig å merke seg at i noen måneder kan pengemarkedsfond gi negativ avkastning, sier Grendstadbakk

– Når det gjelder pengemarkedsfond med lav risiko, er jeg vanligvis litt lunken. Det pleier ikke å være mye å hente på å satse på slike fond sammenliknet med de beste høyrentebankene. Men nå ligger de et hestehode foran og gir vel 3-4 prosent med lav risiko. Det er slett ikke så verst, kommenterer Kvadsheim.

Et fond som Holberg Likviditet, investerer i bankinnskudd, sertifikater og obligasjoner utstedt av norske banker, boligkredittforetak, kommuner og selskaper med høy kredittkvalitet.

Ingen renteveddemål

– Investeringsfilosofien som ligger til grunn for alle våre rentefond er lav renterisiko. Vi tror det er vanskelig å skape meravkastning i renteporteføljer basert på renteveddemål og bruker derfor lite tid på dette.

– Og ås har vi en klart definert kredittrisiko. Vi søker å skape meravkastning i våre rentefond ved å ta kredittrisiko innenfor klart definerte rammer knyttet til kredittkvalitet på selskapene vi investerer i, sier Grendstabakk.

Per dags dato er fondet Holberg Likviditet investert i 60 selskaper. Topp 3-investeringer er lån utstedt av Danske Bank Boligkreditt, Olav Thon Eiendomsselskap og Eviny (tidligere BKK). Fondet investerer i lån som ikke har en gjenværende løpetid på mer enn 1,5 år.

Rekord

Men uansett blir avkastningen fra rentemarkedet elendig i år. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen peker på at realrentene – rentene fratrukket prisveksten – har fortsatt å falle både i Norge og globalt i år.

Nivåene har altså nådd nye prisbunner til minus 3-4 prosent før skatt. Det er ifølge Andreassen en rekord som trolig blir stående i lang tid, til glede for innskuddskundene. Lånekundene nyter godt av de negative realrentene i år, de får det verre i 2023.

– Allerede neste år ventes prisveksten å falle tilbake til mer normale nivåer, mens rentene i Norges Bank fortsetter å stige svakt. Dermed vil realrentene før skatt havne på om lag én prosent, nær null etter skatt.

– Dette er relativt lave renter å låne til og investere med. En kan forutsette at realrenter etter skatt nær null blir den nye normalen for de fleste solide investorer, sier Andreassen. Det betyr at de reelle lånekostnadene blir lave, så innskyterne har ikke så mye å glede seg til.

Forsiktige banker

Men, ifølge sjeføkonomen ser det ikke ut til at det neste år blir lettere å låne i banken enn i år. Strenge kredittreguleringer gir banker grunn til å være forsiktige. Andreassen tror de fleste låntakerne blir mer forsiktig med sin opplåning og dempe lånebehovet til bil, båt, hytte og bolig

– Prisen på både næringsbygg, hytter og boliger kan derfor falle mer enn normalt nå i høst. I fjor falt boligprisene tre-fire prosent i årets siste måneder, før de slo om til kraftig vekst på nyåret i år.

– Hvis en antar at prisveksten neste år blir om lag tre prosent, og lønnsveksten nær de fire, er det vanskelig å se at den nominelle prisveksten blir særlig negativ for 2023 hvis folk ser lyst på årene deretter. Dette gjelder både næring og bolig.

Ingen varig nedgang

Oppsummert sier Andreassen at boligprisenes eventuelle nedtur neste år, blir mer en svai, og ikke starten på en ny varig nedgang i nominelle (faktiske) verdier. Han sier det skal mye til for at nominelle boligpriser i 2025 i byene ikke er høyere enn de er i dag.

– Hva med aksjemarkedet?

– Det har noe av det samme resonnementet. Det er selvfølgelig alltid fare for midlertidige tilbakeslag og regelrette krakk. Men så lenge bedriftene investerer med forventede interne avkastningskrav på 5- 15 prosent, skal det mye til for at aksjemarkedet havner lavere i 2025 enn i dag, svarer sjeføkonomen.