Hvem skal lage skolematen og hvor skal vi spise den?

Dette er tydeligvis et problem for dere elever på Ås ungdomsskole. Og hvorfor kan vi ikke få kantine, der vi kan få kjøpt noe å spise? «Problemene» står tydeligvis i kø for dere som etterlyser kantine.

Men har dere ikke mat hjemme da? Dette er vanskelig å skjønne for en som har opplevd at det ikke var så lett alltid å få med seg mat hjemmefra til å spise i frikvarteret. Den gang var matvarene sterkt rasjonert på grunn av krig og mangler på det meste folk trengte til å overleve.

Selv i vår tid trenger vi vel ikke gå så langt av sted for å skjønne at en må være glad til, for i det hele tatt å overleve. Verden er i det vi kan kalle ulage, og selv i Norge har vi fått kjenne på litt av uroen som herjer i Øst- Europa. En kan bare ta en titt på tv en så får en se mye mer enn det en ønsker å se. Vi må håpe og be om å bli spart for noe slikt. Det er dere sikkert enige med meg om.

Krigen der har ført til at prisene på det meste har gått sterkt i været de siste to årene, også her i landet. De fleste kommuner strever nå med innsparinger på alt som heter utgifter. De har ikke råd til å bruke så mye penger på velferd som tidligere. Og her i bygda er det alt annet enn greit å få pengene til å strekke til.

De voksne må betale mer i skatt på grunn av tidligere overforbruk. Dette vil også skolebarna merke. De kan heller ikke få alt de ønsker seg, som for eksempel skolekantine med mat de gjerne vil ha. Derfor må dere nok vente lenge på noe slikt. Skal jeg si som jeg mener, må også dere kunne greie å spise skolematen utendørs i frikvarteret og er dere heldige, kan dere kanskje få lov å sitte inne.

Der jeg vokste opp, måtte vi spise matpakka vår ute i skolegården, men fikk aller nådigst sitte inne hvis det regnet. Det viktigste var jo at vi hadde noe å spise. Dersom mor ikke rekker å lage i stand matpakke til dere, får dere ta kniven i egen hånd og smøre brødskivene deres selv. En matboks for skolematen finner en i de fleste butikker og koster ikke all verden.

Har en noe slikt, behøver en ikke pakke inn maten i papir. Jeg husker en gutt i min klasse som pleide å ha nistematen innpakket i avispapir. Vi andre sa ikke noe om dette, men gjorde store øyne. Han var flyktning fra Finnmark må vite, med en litt annen bakgrunn enn de andre i klassen.

Vi hadde heller ikke nytt matpapir, men brukt innpakkings papir fra den lokale kolonialen. Det kostet ingen ting og var noe bedre enn avispapiret. Nød lærer som kjent naken kvinne å spinne. Vel, det var den gang da og ikke nå. Men det vilærte av krigen, var å klare oss med det vi hadde.

Dette er jo helt utenkelig i våre dager der slike ting er helt ukjent. Vi bruker det vi vil ha av hjertens lyst uten tanke på om det er lurt eller ikke. Kjøp og kast er dagens lov. Det kalles sløseri. Men nå er det nok mange som må tenke seg om to ganger før de kjøper nytt eller kaster brukbar mat eller klær. For ellers vi ikke lønninga strekke til.

Slik er det også for kommunen, pengene strekker ikke til det som var planlagt å gjennomføre. Derfor kan heller ikke dere få kantine med dyr mat. Så enkelt er det og kanskje litt trist. Da er det vi må tenke at tross alt, har vi det meste av det vi trenger for å leve.

Sant å si tror jeg at dere som elever i bygdas skoler tross alt får svært mye av det elever i andre land bare kunne drømme om. Jo da, det ville være greit å gå i en velfylt kantine å ta ut det en liker aller best som formiddagsmat. Og så koselig da – og dyrt! Har dere tenkt på det, når dere lufter slike ønsker?

Jo da, en trenger påfyll av mat gjennom skoledagen. Men det er slett ingen betingelse at den må inntas i ei kantine. For mat kan spises både ute og inne. Det viktigste er at vi har noe å spise. Og blir det ingen kantine i deres skoletid her på Ås, så kan dere kanskje bli så heldige å havne på en arbeidsplass med en slik ordning. I mellomtida behøver dere i alle fall ikke å sulte i hjel.

Men dere må kanskje ordne med matpakka selv, gutter som jenter. Det må bli deres eget ansvar som dere snakker om med mor eller far. Den kan godt gjøres ferdig kvelden før slik at dere har tid på å få det gjort og ikke glemmer det i morgen- travelheten. Tenk på hvor heldige dere er som har mat og et hjem der dere hører til og kan få det dere trenger. En må visst være det foruten for å skjønne hvor godt vi alle har det her i vårt herlige fedreland.

Så, lykke til som selvhjulpen niste kokk og glem kantina inn til videre!