I januar 2024 etableres nye Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommune. Fylkesrådet i Viken jobber for å gi de tre nye fylkene en god start.

Vi har nå laget en oversikt over dagens utdanningstilbud i videregående opplæring i Viken og ikke minst i de tre fremtidige fylkeskommunene Akershus, Buskerud og Østfold. Rapporten inneholder også en beskrivelse og analyse av fremtidig kompetansebehov i hvert enkelt av de nye fylkene, med tanke på nåværende og forventet fremtidig næringsstruktur, arbeidslivets behov for arbeidskraft, elevens søkemønster og eksisterende utdannings- og tilbudsstruktur. I tillegg foreligger det en detaljert oversikt over utdanningstilbud og bygningsmessige forhold for hver enkelt av Vikens 58 videregående skoler. Rapporten skal behandles av fylkestinget i mars 2023.

Viken fylkeskommune har i skoleåret 2022/2023 til sammen 44 377 elevplasser for elever med ungdomsrett i 2019 klasser fordelt på 58 videregående skoler. Av disse er det 35 som befinner seg i nye Akershus fylkeskommune, 12 i nye Buskerud og 11 i nye Østfold fylkeskommune.

Elevene i Viken har mulighet til å velge mellom alle de 15 utdanningsprogrammene som er tilgjengelige i videregående opplæring. Fylkesrådet jobber for at alle utdanningsprogram også skal tilbys i alle delene av nye Akershus, Buskerud og Østfold.

Rapporten viser at det har vært en økning i antallet søkere til videregående opplæring siden Vikens opprettelse i 2020 og fram til i dag. Veksten har vært særlig stor i Akershus, og antall søkere forventes å fortsette å øke også de neste årene frem mot 2026, hovedsakelig i Akershus, og noe midlertidig i nye Østfold. Det er allerede svært trangt i mange skoler og det må gjennomføres omfattende utbygginger for å ivareta elevplassbehovet, både for ungdomsrettselever, voksne, flyktninger og elever med særskilte tilretteleggingsbehov. Det har vært en økning i antallet søkere til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene totalt sett de siste årene. Dette er både en gledelig og ønsket utvikling, da det er stor etterspørsel etter fagutdannet arbeidskraft i mange bransjer og etterspørselen er forventet å øke i årene fremover. Det har vært særlig stor økning i antallet søkere til Bygg- og anleggsfag og Teknologi- og industrifag. Innenfor yrkesfagene er det mest søkte utdanningsprogrammet Helse- og oppvekstfag. I 2022 var det ca. 4100 søkere med ungdomsrett til dette utdanningsprogrammet.

En oversikt i rapporten viser at stadig flere som søker læreplass får dette og i 2022 fikk i overkant av 82 prosent av de som søkte en læreplass. I 2020 var tallet 73,5 prosent. Dette er en svært gledelig utvikling og viser at fylkeskommunens samarbeid med partene i arbeidslivet gjennom Samfunnskontrakten nå begynner å gi resultater. I tillegg har også skolene gjennomført en rekke tiltak for å sikre at flere kommer ut i lære og får en lærekontrakt. Fylkesrådet fortsetter innsatsen for læreplass til alle som ønsker det.

I Viken er det stor etterspørsel etter tilbud om videregående opplæring for voksne og i skoleåret 2022/2023 er det nærmere 4200 voksne på til sammen 30 videregående skoler som får opplæring med mål om å oppnå studie- eller yrkeskompetanse. Langt de fleste som søker seg til videregående opplæring for voksne er minoritetsspråklige, og det er forventet at etterspørselen etter slik utdanning for voksne vil øke i årene som kommer. Utdanning og kompetanse er en av de viktigste faktorene for å utligne økonomiske og sosiale forskjeller i samfunnet og et godt virkemiddel for økt integrering av både flyktninger og innvandrere generelt.

Fylkeskommunen har en viktig rolle og et helhetlig ansvar for regional kompetansepolitikk, og for at bedrifter og virksomheter i de regionale arbeidsmarkedene har tilgang på den kompetansen de har behov for. Det er derfor viktig å se skole- og utdanningstilbudet i sammenheng med de nye fylkeskommunenes kompetansebehov. Dette er spesielt viktig i forbindelse med det yrkesfaglige utdanningstilbudet, som er avhengig av tilgang på læreplasser.

De tre nye fylkene står foran en rekke kompetansepolitiske utfordringer i et stramt arbeidsmarked. Endringene i samfunnets kompetansebehov i årene fremover må sees på bakgrunn av flere samfunnsendringer som skjer samtidig, som for eksempel teknologisk og digital utvikling, lavere arbeidsinnvandring, flere eldre, færre fødsler og grønn omstilling.

Det er derfor viktig at fylkeskommunen kontinuerlig arbeider med å tilpasse opplæringstilbudet i videregående utdanning med tanke på riktig dimensjonering og bredde i tilbudene, slik at det på en best mulig måte både tilfredsstiller elevenes ønsker og arbeidslivets behov for riktig og nødvendig kompetanse.

Jeg håper og tror at rapporten som nå foreligger, vil kunne være et nyttig og viktig kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med utvikling og dimensjonering av en fremtidig utdannings- og tilbudsstruktur i de nye fylkeskommunene Akershus, Buskerud og Østfold