På lørdag gikk jeg tur rundt Årungen med min kone og to døtre. Det tok tre timer, og var en deilig tur på en solrik ettermiddag, som er sjelden på denne tiden av året. Som nykommer i Ås og vannforsker ved NIBIO ble jeg imidlertid overrasket og litt fortvilet over det grumsete vannet over stort sett hele Årungen. Nå ser det ut som en helt annen innsjø enn den med klart vann som vi besøkte på vår første tur i august. Partikler i Årungen om høsten er imidlertid ikke helt uvanlig for mange av beboerne i Ås. Mye høstnedbør i kombinasjon med pløying, er hovedårsaken til transport av mye jordpartikler fra det store arealet med dyrket jord i nedbørfeltet til innsjøen, ifølge min kollega Marianne Bechmann, som har studert vannkvalitetsproblematikk i ca. 30 år ved NIBIO.

Jordpartiklene påvirker ikke bare vannkvaliteten og det vakre landskapet om høsten, men kan også bidra til dårlig vannkvalitet om sommeren. Partiklene inneholder fosfor som ofte er det viktigste grunnstoffet for hvor mye alger som vokser i innsjøer. Når partiklene kommer inn i innsjøen om høsten, legger mange av dem seg sannsynligvis til bunnen av innsjøen som sedimenter før innsjøtemperaturen går opp om våren og sommeren. Fosfor kanimidlertid løses ut fra sedimentene til overliggende vann over tid og dermed påvirke algeveksten om sommeren.

Dessverre er innsjøvann ekstremt følsomt for fosfor. Det såkalte eutrofieringsproblemet, dvs. algeoppblomstring, kan oppstå når fosforkonsentrasjonen er på noen få deler per milliard, tilsvarende en dråpe vann i et svømmebasseng. Algeoppblomstringer resulterer i oksygenmangel i vannet, og noen typer alger frigjør giftstoffer til vannet, noe som til slutt skader vår bruk av innsjøene, inkludert bruk av vann til drikking og svømming for både mennesker og dyr. I alvorlige tilfeller vil algeoppblomstringer også ta livet av fisk og andre vannlevende dyr.

De gode nyhetene er at transport av jordpartikler fra dyrket mark til innsjø kan reduseres ved å redusere eller unngå høstpløying. Bechmanns forskning har vist at avrenning av partikler kan reduseres når det ikke høstpløyes på de mest erosjonsutsatte arealene, og at dette er særlig viktig i nedbørrike år. Dessverre er høstpløying fortsatt vanlig rundt Ås og over hele landet, til tross for mange påviste tilfeller av problemene som oppstår hvis det gjøres.

Selv om det er vanskelig for bønder å endre på jordbrukstradisjoner, må pløyespørsmålet vurderes seriøst av hensyn til Årungen. Vi ønsker at alle får nyte en klar og sunn innsjø og vil gjerne overlate det beste til våre fremtidige generasjoner.