For lite til drift påpeker Frp og Høyre som ikke sitter ved makten verken i Ås, Nordre Follo. Underbudsjettering startet med Solberg Regjeringens «oste høvel» med 0,5 til 0.8 prosent årlige kutt i offentlige bevilgninger, for å presse fram effektivitet. Etter hvert førte det til det motsatte. Inndragning av stillinger til de som vet og kan det praktiske på grasrota. Nye høytlønnede stillinger for å gjøre jobben med å si opp folk og å «piske» de gjenværende til å jobbe hardere. Derfor slutter mange av de best kvalifiserte og begynner i privat helse, sosial og skole, til glede for private eiere og de rike, men til ulykke for folk flest.

6-7 prosent innstramming fra 2021 til 2023 med styringsvegring i Støre-regjering og Sp-leder i Finansdepartementet. (ikke makspriser og for lite fra de rike). I Aftenpost 30. januar skriver Einar Lie, professor i økonomisk historie om «Innstramming gjennom feilberegninger». Budsjettrammene for 2022 ble basert på 1,3 prosent inflasjon i 2022, den ble 5,8. I tillegg er 2023 budsjett basert på 2.8 prosent inflasjon i 2023, mens Statistisk Sentralbyrå har anslått den til nesten 5 prosent. I alt en underdekning/innstramming på 6-7 prosent for 2023 i forhold til 2021. Derfor fortsatt nedskjæringer på offentlig drift i helse-, sosial- og undervisningssektoren, selv om Støre-Regjeringen bevilger litt mer til noe. Den økning i inflasjon, det kan skape, kan dempes ved mer fra de rikeste.