Ja til lokal beslutningsrett i spørsmålet om salgsbevilling

Iman Winkelman. Leder Virke Servicehandel

Iman Winkelman. Leder Virke Servicehandel Foto:

Av
DEL

MeningerUnder overskriften «Denne bensinstasjonen i Follo vil selge øl» skriver Ås avis om en lokal bensinstasjonsforhandler som støtter vårt krav om at den enkelte kommune selv må få avgjøre søknader om salgsbevilling også når søknaden kommer fra en servicehandelsbedrift. Vi finner det riktig å utdype enkelte sider av vårt forslag.

Vårt krav er ikke at alle landets bensinstasjoner skal gis anledning til å selge svake alkoholholdige drikkevarer. Vår forventning er imidlertid at dagens statlige forbud mot at kiosker og bensinstasjoner skal kunne søke kommunen om salgsbevilling, oppheves. Dette vil gi den enkelte kommune adgang til å kunne avgjøre søknader om salgsbevilling ut fra lokale forhold. Vi forventer at noen kommuner i forlengelsen av dette vil si ja til denne typen søknader, men andre innstiller på nei. Vi har både forståelse og respekt for at lokale beslutningsprosesser kan gi ulikt utfall. Det er imidlertid bedre med lokale beslutninger som gir nei, enn et statlig forbud som ikke gjør det mulig å ta lokale hensyn.

Spesielt er vi opptatt av at lokal beslutningsrett er viktig for de delene av landet der bensinstasjonsnæringen ofte fyller rollen som nærbutikk med et bredt dagligvareutvalg. For innbyggerne på disse stedene vil bensinstasjonenes mulighet til å tilby forbrukerne et samlet vareutvalg være av stor betydning for å bevare lokal bosetting og sysselsetting. I de mer sentrale områdene av landet, herunder området som lokalavisen Akershus Amtstidende/Ås avis dekker, er dette imidlertid ikke en aktuell problemstilling.

Når det er stor forskjell mellom by og land, bør dette også tas hensyn til gjennom myndighetenes lovgivning. Dette er tilfelle når det kommer til søknader om salgsbevilling fra dagligvarenæringen. Også når det gjelder tildeling av skjenkeløyver, avgjøres dette på kommunalt nivå. Det er nå kun kiosker og bensinstasjoner som fortsatt har et statlig salgsbevillingsforbud som står i veien for at man kan finne gode lokale løsninger på de stedene der bensinstasjonen representerer noe mer enn to pumper og en pølsedisk.

Vi stiller oss likeledes spørrende til om dagens salgsbevillingsforbud er tilpasset de senere års utvikling innen norsk handel. En rekke av landets nærbutikker har de siste årene etablert drivstoffutsalg eller tilbud om el-ladepunkter i tilknytning egen virksomhet. Uten unntak har disse blitt gitt muligheten til å kombinere salg av dagligvarer inklusive alkoholholdige drikkevarer og drivstoff/energi til landets bilister. Hvorfor en nærbutikk med bensinpumpe skal kunne drive kombinasjonsomsetning av drivstoff og alkohol, men ikke en bensinstasjon, er for oss stadig mer krevende å forstå i forlengelsen av den pågående bransjeglidningen i det samlede dagligvaremarkedet.

Avslutningsvis: Vi merker oss at enkelte av de lokale folkevalgte som uttaler seg i avisoppslaget er bekymret for de alkoholpolitiske sidene av vårt forslag. Dette har vi forståelse for. Samtidig viser statistikk at det på ingen måte er en entydig sammenheng mellom tilgjengelighet og konsum. De siste årene har antall salgsbevillinger gått opp, samtidig som konsumet av øl og rusbrus per innbygger har gått ned. Det er heller ikke slik at veksten i antall salgsbevillinger har bidratt til mer kjøring i ruspåvirket tilstand.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags