I mai byttet hun arbeidssted fra Ås til Frogn. Og selv om hun trivdes godt der hun var, angrer hun ikke.

– Jeg har blitt tatt veldig godt imot her, forteller Jenny, som bruker 13 minutter til jobben med bil. Det synes hun er akkurat passe.

– Du vokste opp i Ålesund – hvordan havnet en sunnmøring på disse kanter?

– Fjell og fjord står hjertet mitt nært, men allerede da jeg begynte på videregående, flyttet jeg ut, forteller hun.

Sommeren før hun flyttet til Oslo for å studere, var hun i bryllup til en barndomsvenninne. Der oppdaget hun at brudgommens forlover, som spilte gitar og sang, var utrolig kjekk.

– Tilbake i Oslo tikket det inn en melding om vi skulle ta en kaffe, og derfra utviklet det seg. Den kvelden vi ble sammen så vi ironisk nok «Kvinnen i mitt liv» på kino, men oss to ble det, og sammen har vi fire barn fra fire til 15 år. Tre tette og én «attpåskatt».

– Noen hemmelige tips for å holde sammen?

– Jeg tror raushet er et stikkord, svarer Jenny Ågedal.

– Før sommeren hadde du din første arbeidsdag på Drøbak og Frogn kirkekontor – hva gjør du der?

– Som kateket har jeg pedagogikk og teologi i ryggsekken og skal formidle kirkas tro og tradisjoner. Jeg er på en måte kirkas lærer og skal jobbe mest med barn og unge, deriblant konfirmantene.

– Hva fikk deg til å velge en slik retning?

– Egentlig hadde jeg tenkt å bli lektor, men så tok jeg ett år med kristendom/KRLE på høyskolen. Det var så spennende at jeg ikke klarte å gi slipp. Som ung var jeg på leit etter mening, og det fant jeg i det kristne budskapet og fellesskapet. Jeg opplevde at jeg kunne være meg selv og få ansvar og utfordringer.

– Hva motiverte deg?

– Å være kateket handler mye om å være medvandrer. Å møte mennesker og få lov til å vandre ved siden av. Som ung møtte jeg noen sånne voksne som ble viktige for meg. Det har vært en personlig motivasjonsfaktor. Jeg ønsker å gi noe tilbake, for ungdomstiden er sårbare år, og unge trenger å bli sett.

– Hva gleder du deg mest til å gå løs på – og er det noe du gruer for?

– Å konfirmere ungdom er noe av det fineste jeg gjør! Å konfirmere betyr jo «å bekrefte». Tenk så fint å få være med å bekrefte at disse ungdommene er unike, verdifulle, elsket. Egentlig burde hver dag vært en konfirmasjonsdag. Det kjedeligste med jobben må være rigging og sjauing når mange skal kunne samles. Heldigvis virker det som staben i Drøbak/Frogn er opptatt av å ta i et tak sammen!

– Kom du til Drøbak som «et ubeskrevet blad» eller kjente du noen?

– Jeg har jobbet 14 år i Ås og siden vi er i samme prosti, kjente jeg til staben – men jeg kjente ingen godt og ingen som bor her. Så langt er inntrykket veldig positivt!

– Hvordan fyller du fritiden?

– Som firebarnsmor er det fristende å spørre; hvilken fritid? Men når jeg har mulighet elsker jeg å finne på noe hyggelig med familien, være med venner, dra på konsert eller ta en joggetur. Alenetid er undervurdert.

– Hvilke apper er favorittene?

– Jeg bruker nok altfor mye tid på sosiale medier. Mest Instagram, Snapchat og Facebook. For å unnskylde meg litt – jeg bruker det også i jobbsammenheng, men innrømmer at jeg fort kan kaste bort en kveld på å scrolle meg gjennom latterlige reels.

Jennys råd er å være kritisk til hvem man følger i sosiale medier:

– Er det gode stemmer å lytte til? Det vi bruker tid på, preger oss som mennesker. Og det du ser i sosiale medier er bare en liten bit av den fulle sannheten. Jeg elsker ærlige instaposter som viser at livet er mer enn glitter og stas.


– Hvordan holder du deg i form?

– Formen kan diskuteres. Jeg er glad i å gå turer, jogge eller trene litt styrke i mitt provisoriske hjemmegym. I siste svangerskap ble jeg veldig dårlig av bekkenløsning, det tok noen år å bli bedre. Nå er kroppen avhengig av bevegelse for at jeg ikke skal ha vondt, det må jeg ta på alvor.

– Fortell om noe som har påvirket livet ditt?

– Som ung student gikk jeg fast i samtale med studentpresten. Der snakket vi rett og slett om livet, og det er noe av det beste jeg har gjort for min egen del: Å våge å snakke om vanskelige ting og oppleve at det blir mottatt – og avvæpnet, på en måte. Av og til kan det være godt å snakke med noen som ikke er helt nær og som man ikke treffer i hverdagen ellers. Det er ikke alltid at psykolog er nødvendig, men bare en god voksen som lytter. I kirka er vi ansatte tilgjengelige for sånne samtaler. At vi har taushetsplikt, tror jeg ikke alle vet om, og jeg pleier å minne ungdommene på det. Det viktigste er ikke at de kommer og snakker med oss, men at de faktisk har noen å snakke med når livet viser seg fra vrangsiden.

– Hva provoserer deg?

– Utenforskap! Kanskje særlig blant ungdom i en sårbar fase, men uavhengig av alder kan vi alle gi hverandre følelsen av å være «innenfor» eller «utenfor». Hvor gode er vi på å se nye mennesker der vi er og i lokalsamfunnet? Hvordan kan vi inkludere og skape tilhørighet? Det er kjempeviktig. Som flokkdyr trenger vi hverandre.

– Hva er det fineste du har opplevd eller gjort?

– Å føde. Helt rått!

– Kan du røpe noe ikke alle vet om deg?

– Jeg har over 80 neglelakker i skapet. Det tror jeg ikke mannen min vet en gang ...

– Hva vil du gjerne vite om framtiden?

– Synes egentlig det er deilig å ikke vite for mye. Hver dag har nok med sin egen plage. Men jeg følger flittig med på langtidsvarselet for vær, det er en skade jeg har med fra Sunnmøre.

– Hva er din beste og verste egenskap?

– Beste: Jeg er lojal, går all in og er til å stole på. Verste: Kan bli stressa. Skjuler det når det kreves, særlig i jobbsammenheng. Men på hjemmebane, for eksempel når jeg pakker til ferie, blir jeg fort et mammamonster. Heldigvis hjelper det å være klar over det – jeg jobber med saken.

– Hva imponerer deg?

– Folk. Det er så mange fortellinger, så mange historier der ute. Vi har alle vårt! Folk som evner å være rause og vise kjærlighet også der det er vanskelig og ikke forventes, det imponerer meg!

– Hva har du på nattbordet?

– Akkurat nå; litt rot fra barna og boka «Pulskuren» av dr. Torkil Færø. Nå for tiden nerder jeg litt rundt HRV (heart rate variability) og prøver å finne balansen mellom stress og hvile.

– Har du et livsmotto?

– Ingen er bare det du ser. Vær snill. Alltid.