Nettavisen: – Prostatakreft er den største kreftformen i Norge, blant menn også totalt. Dermed kan det jo være forlokkende å tenke at mye av forklaringen ligger der – men sammenligner vi kreftformer i mannlige kjønnsorganer med kreft i kvinnelige kjønnsorganer, samt kreft i bryst blant kvinner, så blir antallet nokså likt, med litt over 5000 tilfeller for begge kjønn.
Det sier Elisabeth Jakobsen i Kreftregisteret.
16.273 kvinner og 18.706 menn fikk en kreftdiagnose i 2019. De aller fleste overlever, men 5193 kvinner og 5848 menn døde av kreft samme år.
– Ser vi på kreftformer som rammer begge kjønn, så ligger menn typisk litt høyere enn kvinner for de fleste kreftformer – uten at det nødvendigvis finnes noen entydig forklaring på hvorfor det er sånn. Noe kan skyldes ulike livsstilsfaktorer, som røykevaner og alkoholbruk, noe kan ha bakgrunn i yrkesrelaterte risikofaktorer – men det er ikke alle disse forskjellene som har klare og konkrete forklaringer.
På grunn av en stadig eldre befolkning, så vil også kreftforekomsten øke fremover – særlig blant menn, og da kommer forekomsten av prostatakreft til å være viktig. I en ny framskriving anslår Kreftregisteret at forekomsten av kreft vil øke til nærmere 25.000 blant menn og 20.000 blant kvinner i 2030 og henholdsvis 29.000 og 22.500 ti år senere. Forekomsten av prostatakreft er anslått å øke med over 40 prosent.
– Samlet for både menn og kvinner viser framskrivingene at det i 2030 blir rundt 44.000 krefttilfeller totalt, og at mot slutten av 2030-tallet vil vi passere 50.000 krefttilfeller i året, forteller Jakobsen.
De vanligste kreftformene blant menn er prostatakreft, lungekreft, blærekreft, tykktarmskreft og hud- og føflekkreft.
Prostatakreft er altså den vanligste kreftformen i Norge totalt. Føflekkreft er kreftformen som øker mest – særlig blant menn, lungekreft er kreftformen som hvert år tar flest liv, og Norge ligger på topp hva gjelder forekomsten av tykktarmskreft.
Men:
– Hvorfor holder alle kjeft om blærekreft?
Blærekreft er altså den fjerde mest vanlige kreftformen blant menn. 240 menn og 89 kvinner dør av kreftformen hvert år. Likevel er det en kreftform som fremdeles får lite oppmerksomhet.
– Det pussige er jo at prostatakreft i gjennomsnitt er en mye mindre farlig kreftsykdom enn det blærekreft er, sier Erik Skaaheim Haug, som er urolog ved Sykehuset i Vestfold og forsker ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo universitetssykehus.
For noen år siden stilte han nettopp spørsmålet «Hvorfor holder alle kjeft om blærekreft?» i en artikkel skrevet sammen med forsker Bettina Kulle Andresen i kreftregisteret.
Kvinner har nok vært flinkere til å snakke om, og skape oppmerksomhet rundt, blant annet brystkreft, påpeker Haug. Brystkreft rammer omkring 3700 kvinner hvert år. Etter hvert fikk prostatakreft, som er enda vanligere, en del oppmerksomhet, mens blærekreft altså ligger et godt stykke bak fremdeles.
– Vi vet jo ikke svaret, men det er kanskje slik at alt som har med kjønnsorganene å gjøre, har vært lite snakket om. En annen ting er at bortsett fra kong Harald, som ble operert for blærekreft for noen år siden, så er det få som har stått frem med denne sykdommen.
Stor kjønnsforskjell
Blærekreft er, foruten brystkreft og de kreftformene som kun rammer kvinner eller menn, den av de vanligere kreftformene der man ser størst forskjell på kjønnene målt i antall tilfeller. Her er risikoen nemlig tre ganger så stor for menn, og i 2019 fikk over 1300 menn og 440 kvinner denne diagnosen.
Grunnen til at kreftformen rammer kjønnene så ulikt er uvisst.
– Men det er nok en kombinasjon mellom genetikk og risikofaktorer, sier Haug.
Selv om menn langt oftere rammes, har det vært diskutert om blærekreft er farligere for kvinner. Haug har samtidig funnet at når en korrigerer for at blærekreft i gjennomsnitt blir oppdaget senere hos kvinner, så har kvinner i utgangspunktet også en litt bedre prognose en menn. I begynnelsen av sykdommen, har kvinner derimot en betydelig dårligere prognose, og det er også en av grunnene til at Haug ønsker mer fokus på kreftformen.
– Det viktigste symptomet til blærekreft er synlig blod i urinen. Det ser man ofte hos kvinner i forbindelse med urinveisinfeksjoner. Kvinner har veldig mye mer urinveisinfeksjoner enn det menn har, og derfor vil mange seile under feil diagnose.
Dermed kunne kanskje særlig flere kvinner fått en diagnose tidligere dersom flere var klar over symptomene.
– Det vi kom frem til er at dødeligheten på sikt er lavere hos kvinner, men høyere med en gang. Det har med at kvinner nok oftere har et høyere stadium og mer alvorlig tilfelle, fordi de har gått med det lenger, når de blir diagnostisert, sier Haug.
De mest kjente risikofaktorene for blærekreft er røyking, samt vedvarende – ofte yrkesmessig – eksponering for visse kjemikalier.
– Den andre biten er genetisk disposisjon, som man til en viss grad kan gjøre noe med.
Det på den måten at personer med flere tilfeller av blærekreft i ung alder i familien, undersøkes.
Det vanligste symptomet på blærekreft er blod i urinen. Hyppig vannlatingstrang er vanlig også ved andre lidelser, men i kombinasjon med svie og smerter bør man utelukke blærekreft.
Få symptomer
Prostatakreft er derimot altså den aller vanligste kreftformen i Norge. 4877 fikk påvist prostatakreft i 2019, der halvparten er under 70.
Mens forekomsten av prostatakreft har gått opp, har prognosene blitt bedre de siste tiårene. Men 952 menn døde av prostatakreft i 2019.
– Ved prostatakreft er gjennomsnittlig forventet levetid 15 år. Man er vanligvis rundt 69 år gammel når man får diagnosen, og det betyr i realiteten at halvparten av dem som dør av prostatakreft er 83–84 år eller eldre. Brorparten er langt over 70 år, sier Haug.
Prostatakreft gir imidlertid få symptomer, og det kan derfor være vanskelig å vite når man skal til lege.
– Prostatakreft som har kommet langt kan gi skjelettsmerter fordi det sprer seg til skjelettet, også kan det gi smerter lokalt på grunn av vekst lokalt i bekkenet, men det er sjeldent.
Veldig raskt oppståtte vannlatingsproblemer kan skyldes prostatakreft, men det er mye vanligere at vannlatingsproblemer generelt skyldes andre ting, som godartet, forstørret prostata.
Til tross for at det kan være vanskelig å merke tegnene selv, så finnes ingen generell anbefaling om at alle menn skal teste seg for prostatakreft.
Haug forteller at screening med såkalt PSA-test har vist å kunne resultere i at langt flere enn nødvendig behandles for prostatakreft, og følgelig opplever bivirkninger som kunne vært unngått, samtidig som screening kan redusere prostatakreft-dødsfall. Antall dødsfall totalt reduseres imidlertid ikke blant menn som testes i organisert screening, ifølge ham.
– Avveiningen er at fordi prostatakreft opptrer sent i livet for mange, og risikoen for å dø av andre tilstander er veldig høy, så er den dokumenterte gevinsten av å lete etter prostatakreft veldig liten. Her er det imidlertid ulike oppfatninger, sier Haug.
Har du derimot hatt tilfeller av prostatakreft i familien, så kan det være grunn til å ta blodprøve for å sjekke seg. Du kan også ha økt risiko for å få prostatakreft om det er en opphopning av bryst- eller eggstokkreft blant kvinner i familien. Dette fordi kreftformene kan skyldes en mutasjon som også synes å øke risikoen for prostatakreft.
Flater ut blant menn – øker hos kvinner
I dag er det kun 9 prosent av befolkningen som røyker daglig, ifølge SSB. Andelen er like stor blant kvinner og menn. Til sammenligning var 31 prosent av landets befolkning dagligrøykere i 2000 og 41 prosent 25 år tidligere – i 1975.
Fra å ha vært en kreftform dominert av menn, så er det nå like mange kvinner som får lungekreft hvert år som det er menn.
En grunn til det kan være at man har sett at kvinner trolig tåler eksponering for røyk dårligere enn menn, slik at det skal mindre røyking til. Imidlertid er hovedårsaken at røyketoppen blant kvinner kom noe senere enn blant menn, og at kvinner også stumpet røyken senere.
De som får lungekreft i dag, er i stor grad de som begynte å røyke på 60- og 70-tallet, og det er også grunnen til at vi trolig ikke vil se den fulle effekten av at så mange færre røyker i dag, før i 2040, ifølge Kreftregisterets prognoser. Først da vil vi ha en klar nedgang i alle aldersgrupper.
– Vi vet nemlig at det nå kommer flere årskull med lang og tung røykehistorikk opp i den alderen der lungekreft rammer aller hardest, sånn at vi regner med å se høye tall for tilfeller av lungekreft også i årene som kommer. Denne økningen vil i all hovedsak komme blant personer over 70 år – i andre aldersgrupper kommer forekomsten til å gå ned, påpeker Jakobsen.
Lungekreft er, i tillegg til å være den tredje vanligste kreftformen blant både kvinner og menn, også den flest dør av.
– Mens tre av fire overlever kreft generelt, er det bare én av fire som overlever lungekreft. Det skyldes først og fremst at kreftformen oppdages sent og dermed har rukket å spre seg, forteller generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.
– Røyking er den største risikofaktoren for kreft generelt og er hovedårsaken til lungekreft. Lungekreft kan derfor i stor grad forebygges ved å være tobakksfri, selv om noen tilfeller handler om å være utsatt for passiv røyking, arv og uflaks, påpeker hun.
– 6000 mennesker i Norge dør på grunn av røyking årlig, og vi anslår at så mye som 95.000 liv kan reddes innen 2045 hvis alle sluttet med røyk i dag.
Symptomene på lungekreft utvikler seg ofte sent. De vanligste symptomene er hoste, kortpustethet, smerter i brystet, blod i spyttet og gjentakende luftveisinfeksjoner.
– Vi pleier å si at det er viktig å oppsøke lege hvis man har symptomer som ikke gir seg etter cirka tre uker, påpeker Ross.
Under koronapandemien har det vært oppdaget færre tilfeller av lungekreft enn vanlig, og Ross påpeker at det kan være fordi symptomene kan ligne både influensa og covid-19.
– Vi er bekymret for at flere vil dø av lungekreft i fremtiden fordi de kommer enda senere til legen. Vi oppfordrer derfor alle til å ha en lavere terskel for å gå til legen hvis man har symptomer som kan være tegn til lungekreft, påpeker hun.
– Dramatisk forskjell
Nettavisen skrev tidligere i sommer om at Norge har hatt en eksplosiv vekst i tilfellene av føflekkreft. Vi ligger med det helt på verdenstoppen, sammen med solrike land som Australia og New Zealand.
– Tallene og økningen bekymrer oss helt klart. Dette er en verdensledelse som vi absolutt ikke ønsker oss, sa Jakobsen til Nettavisen da.
Det er særlig blant menn at forekomsten av både melanom og annen hudkreft øker.
– Siden 60-tallet er forekomsten av melanom tidoblet blant menn, forteller Jakobsen
Dødeligheten er dessuten omkring dobbelt så stor blant menn som kvinner. Sistnevnte handler ifølge Ross i Kreftforeningen om at menn er senere til legen med hudforandringer enn kvinner.
– Den dramatiske forskjellen mellom kjønnene er alarmerende, og vi må gjøre mer for å oppdage kreften tidligere blant menn, sier hun til Nettavisen.
– Heldigvis er føflekkreft en kreftform som kan forebygges, og ikke minst er den ganske enkel å behandle – hvis den oppdages tidlig. Tidlig oppdagelse kan bety forskjell på liv og død.
Faktisk har omkring ni av ti tilfeller sammenheng med soling, og det viktigste forebyggende tiltaket er altså å ha gode solvaner. Unngå solbrenthet, ta pauser fra sola, bruk både solkrem og klær som beskyttelse, og dropp solariet.
Alle former for hudkreft vil ofte vise seg som en hudforandring. Føflekkreft kommer oftere som en ny flekk enn en gammel føflekk, men begge deler forekommer. Følg med på om en føflekk endrer form, farge, om den vokser, klør eller blør.
– Ved annen hudkreft, som basalcellekreft som er en udødelig form for hudkreft, bør man være oppmerksom på sår i huden som ikke gror, rødlig hudfortykkelse, misfargede knuter i huden som vokser, eller utslett som danner skorper.
Forveksler symptomene
Norge er blant landene i Europa med høyest forekomst av tarmkreft. Hva som er grunnen til det vites ikke, men forekomsten har tredoblet seg i Norge de siste 60 årene.
– Tarmkreft er en av de mest utbredte kreftformene i Norge, og er dessverre også den kreftformen som nest flest dør av, sier Ross.
– Å komme tidlig i gang med behandling vil føre til at flere overlever. Selv om stadig flere får tykk- og endetarmskreft, så er det heldigvis mange flere som lever lenger etter diagnosen, påpeker hun.
Vi vet altså ikke sikkert hvorfor så mange får denne sykdommen.
– Forklaringen er nok, som for mange andre kreftsykdommer, at vi stadig blir en eldre befolkning og fordi livsstilen vår har endret seg ved at vi generelt er mindre aktive, spiser litt for dårlig og for mye bearbeidet mat, har en høyere kroppsvekt, drikker en del alkohol og bruker tobakk, sier Ross.
Altså kan en også forebygge ved å ta gode valg for helsen, men det finnes ingen garantier mot kreft.
– Tarmkreft er en skummel kreftform som normalt ikke har symptomer før den har kommet langt, og symptomene oppdages ofte sent. Ofte forveksles symptomene med vanlige mageplager, forteller Ross.
Rådet er å oppsøke lege om du har endret avføringsmønster, blod i avføringen eller smerter i magen som ikke går over i løpet av tre uker.
Fra og med i år settes et screeningprogram, der alle 55-åringer skal sjekkes for tarmkreft.
– Tarmkreftscreening er en stor seier for kreftsaken og vi ser på det som et enormt fremskritt for at flere som får tarmkreft overlever.
«Forandring fryder ikke»
De aller fleste som får kreft, blir friske. Det er også viktig å påpeke at selv om en kan gjøre ting for å forebygge kreftrisikoen, så kan man ikke sikre seg helt, og Ross påpeker at ingen er skyld i egen sykdom.
– Enkelt sagt kan vi si at kreft skyldes en kombinasjon av uflaks, arv og miljø, og vi kan aldri være sikre på hva som forårsaker kreft hos deg eller meg. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem, påpeker Ross.
– Vi vet imidlertid at de som følger kreftrådene har lavere risiko for å utvikle kreft enn andre. Å være tobakksfri, ha en sunn kroppsvekt, være fysisk aktiv, spise sunt og variert og å drikke lite alkohol er blant rådene som kan forebygge kreft. Risikoen for kreft øker også med alderen.
Det generelle rådet hos Kreftregisteret er altså at «forandring fryder ikke». Oppdager du spesielle symptomer som ikke gir seg i løpet av tre uker, så kan det altså være lurt å snakke med legen.