August er her igjen, og skolestarten ligger foran oss. Tusenvis av spente førsteklassinger venter på sin første skoledag som nå er rett rundt hjørnet. De aller fleste barn i Norge går på sin nærskole. Skolen skal, i tillegg til å være en arena for læring, være en arena der en får nye venner, og blir bedre kjent i eget nærmiljø. Nærskolen bør, og skal være tilgjengelig for alle, slik at alle får den samme muligheten til å gå på skole med vennene fra nabolaget, og danne de samme relasjonene til sine jevnaldrende som andre. Ikke alle får denne muligheten!

En viktig grunn til dette er at nærskolen mange steder rett og slett ikke er tilgjengelig for alle. En del barn med funksjonsnedsettelser blir derfor sendt på spesialskoler borte fra sitt lokalmiljø. På denne måten lærer både de og de andre barna i nærmiljøet seg, helt fra start, at de «ikke er som de andre». Mange foreldre har blitt møtt med påstander om at det er det beste for deres barn at de går på en skole med andre «som dem» Er dette sant?

I dag vet vi at barn som tas ut av sin nærskole og ordinær undervisning, ofte går glipp av den viktige sosialiseringen som skjer på nærskolen. De blir kanskje ikke invitert i bursdagsselskap eller andre sosiale sammenkomster fordi de ikke treffer sine jevnaldrende på lik linje med dem som går på nærskolen. Det at de faller ut sosialt kan gjøre at de faller utenfor samfunnet på flere måter, og kan ha konsekvenser helt frem til de en dag skal ut i arbeid.

For å kunne gjøre seg gjeldende på arbeidsmarkedet, er det viktig at en har fått fullgod deltagelse i den dannelsesreisen skolegangen sammen med andre i nærmiljøet er. Så hvorfor står vi fortsatt «på stedet hvil» i Norge?

Mye står og faller på manglende kunnskap hos de som bestemmer, våre folkevalgte. Norge fikk helt tilbake i 2019 sterk kritikk i fra FN fordi vi i for stor grad ser på de av oss med en funksjonsnedsettelse, som pasienter som trenger hjelp og omsorg, heller enn borgere som har viktige ressurser som samfunnet trenger.

Der tror jeg dessverre vi står litt fast fortsatt. Gi oss alle undervisning i nærskolen, tilpasset den enkeltes behov, så bekjemper vi utenforskap og «utdanner» flotte medborgere i alle former og fasonger, som føler seg sett, hørt og verdsatt! En skole for alle er en investering i fremtidens Norge. En skole for alle gir et samfunn for alle!