Demenslandsby i Ås? Sorteringssamfunn og ghettodannelse er ikke bærekraftig

LUKKET: Demenslandsbyen som Kjetil Holteberg og Rajeev Lehar foreslår bygget i Ås vil i realiteten føre til at eldre med demens blir låst inne, skriver Helga Lunnan-Steidl.

LUKKET: Demenslandsbyen som Kjetil Holteberg og Rajeev Lehar foreslår bygget i Ås vil i realiteten føre til at eldre med demens blir låst inne, skriver Helga Lunnan-Steidl.

Av
DEL

MeningerInnlegget i Ås Avis 24. oktober 2019 er alarmerende lesning. Som pensjonert allmennpraktiker på Ås med interesse for geriatri og demens steiler jeg ved planene om denne store, lukkede sentralinstitusjonen.

Her kan 400 demente samles med mengderabatt. Konseptet gir inntrykk av omsorgsboliger men er egentlig et sykehjem med låst dør mot omverdenen. Demenssyke i tidlig fase vil dermed ikke være målgruppen slik investorene hevder. Pasienter med langt kommet sykdom vil ikke kunne nyttiggjøre seg tilbudene på arealet. Og hvordan blir det med livets slutt? Demens er en sykdom med glidende overganger helt inn i døden.

I 80-årene hadde vi en HVPU-reform og la ned alle lukkede sentralinstitusjoner for psykisk syke (jfr. f. eks. Reitgjerdet) utfra den erkjennelsen at også disse mennesker skal ha rett på et hjem, nære relasjoner og individuelle liv i trygge, men ikke ufrie rammer. Nå skal Ås kommune kanskje huse en lukket monsterinstitusjon forbeholdt demente?

400 demente er 400 mest eldre mennesker med helt individuelle behov. Et behov de ikke har er å bli sperret sammen og vekk i utkanten av en kommune. Tvert imot vil den mentale svikten utvikle seg raskere, forvirring og utagerende atferd øke. Økt behov for skjerming og økt bruk av psykofarmaka med alle sine plagsomme bivirkninger vil være resultatet. Barnehage på utsiden av murene gir neppe reell kontakt mellom generasjonene. Oppsamling fra flere kommuner vil ødelegge for kontakten med det opprinnelige nettverket.

Foreslår å bygge Norges første demensby i Ås

Det er riktig at behovet for demensomsorg er økende på grunn av høyere levealder. I dag lever flere med stort hjelpebehov hjemme enn for 30 år siden. Ære være alle som ønsker at også demente mennesker skal ha et bra liv. Men hvordan kan vi oppnå dette? På bakgrunn av årelang forskning gir regjeringens demensplan 2015 og 2020 klare svar. Avviklede modeller med store institusjoner inngår ikke! Derimot slås det et slag for små enheter med god livskvalitet for den enkelte, integrert i befolkningen og med samhandling med nettopp oss andre. Målet er et demensvennlig samfunn, ikke egne samfunn for demente eller andre grupper med spesielle behov.

Eksperimentering med landsbymodellen er ikke ny i Europa, Skandinavia og Norge. Disse institusjonene lover ikke så godt som integrerte boformer. Erfaringene kan man allerede lære av.

Stordriftsfordelene frister, men kan raskt bli borte gjennom stordriftsulempene.

Sorteringssamfunn og ghettodannelse er ikke bærekraftig. Kunnskap er nødvendig for å finne gode løsninger for både den enkelte og samfunnet. Jeg håper at politikerne vil se kritisk på søknaden om bygging av en demenslandsby i Ås når søknaden kommer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags