Kostnadene for utbygging av nye studentboliger i Skogveien bæres av slitne, fattige småbarnsforeldre

VANSKELIG HVERDAG: Student og småbarnsmor Karoline Brekke Lauvrak mener SiÅs burde gjøre mer for å beboerne i Skogveien mot støy og støv fra byggeplassen der 795 nye studentboliger er under bygging.

VANSKELIG HVERDAG: Student og småbarnsmor Karoline Brekke Lauvrak mener SiÅs burde gjøre mer for å beboerne i Skogveien mot støy og støv fra byggeplassen der 795 nye studentboliger er under bygging. Foto:

Av

Kjære Siås, jeg vil gjerne fortelle litt om hvordan det er å være fulltids masterstudent, mor til ei på 2,5 år, pressa på tid, penger og søvn – og om å bo i Skogveien.

DEL

MeningerVi flytta til Skogveien sommeren 2018 og var takknemlige og glade for å få plass i en fin leilighet på 50m2 med to soverom og rimelig leie. Med kort avstand til barnehage, studiested og togstasjon og et hyggelig, barnevennlig nabolag med andre studenter med barn følte vi oss veldig heldige. Etter å ha bodd i Oslo med dyre leieutgifter, deltidsjobb under graviditet samtidig som jeg pendlet ut til Ås hver dag for å studere fulltid, føltes livet i Skogveien da som en befrielse.

Dette var før hjemmet vårt ble invadert av lyden og påkjenningen fra anleggstrafikk, rivearbeider, støyende spuntarbeider og en lekeplass der skille mellom små barn og store lastebiler er simple stålgjerder som verken stenger støy eller støv ute eller fremstår særlig trygt.

Det siste året har gått fra idyll til en konstant øvelse på å stenge både visuell og akustisk støy ute, en redsel for at barnet ditt løper på en gravemaskin og en følelse av å være «fanget» i sitt eget hjem. Og det har gjort meg sliten.

I sommer ble denne følelsen overveldende, og av denne grunn sendte jeg, med underskrifter fra flere andre beboere i Skogveien en klagemail til Siås. Fordi jeg ønsket å informere andre i kommunen og spesielt våre folkevalgte, sendte jeg den samme klagen til Ås lokalavis.

Over en måned etter at jeg sendte klagen og etter samtlige etterspørsel på svar, mottok jeg 12. september endelig et formelt svar fra Siås vedrørende klagen. Svaret var mindre oppløftende enn hva jeg og de 18 beboerne som skrev under klagen hadde håpet på. Jeg ønsker herved å formidle noe av innholdet i svaret jeg fikk og gi noen kommentarer til ettertanke:

1. Siås skriver de er «innforstått med at byggingen av nye studentboliger påvirker bomiljøet», men at «mangelen på boliger for Ås-studentene er stor og at bygging av nye studentboliger er helt nødvendig». Sistnevnte er det vel få som er uenige i; studentene i Ås, som flere andre norske studentbyer, trenger steder å bo! At Siås bygger flere studentboliger er både nødvendig og bra! Men dersom Siås er innforstått med at byggingen påvirker boligmiljøet, hvilken plan la da Siås som utbygger sammen med entreprenør for å redusere påkjenningen for dagens beboere? Ble det overhodet vurdert noen ekstratiltak utover «minstekrav» for å vise oss som bor her, en presset gruppe med få alternativer, at de skjønner hvilken påkjenning byggearbeidene medfører? Eller mener Siås at økte leieutgifter, støy og støv fra byggearbeider fra kl. 07-19 hver arbeidsdag og samtlige lørdager er forenelig med et godt småbarns, student og familieliv? Mener Siås at dette er noe vi bare må godta som en uunngåelig effekt av et stort byggeprosjekt?

2. Einride Berg Eriksen svarte i Ås Avis 9. august at boligene per i dag ikke kan stå tomme av samme grunn (ref: mangel på studentboliger). Flott! Vi vil gjerne bo her; men hvorfor er dette i det hele tatt et argument på en klage som ikke omhandler om vi kan bo her, men hvordan vi kan bo for å minimere påkjennelsen byggearbeidet medfører? Ble dette spørsmålet i det hele tatt håndtert? Eller mener Einride og Siås indirekte at vi som bor her bør være takknemlige for at vi i det hele tatt har et sted å bo, om det så går på helsa løs? Det blir som å bruke sosial dumping som argument; det er alltids noen som er villige til å ta en lavere pris for samme arbeid, så en bør bare være takknemlig så lenge en har en jobb (…)

3. I svar på klagen skrives det videre at «husleia speiler kostnadene ved studentboligen (…) blant annet kostnader til langsiktig verdibevarende vedlikehold. Dersom dagens leietagere ikke skal betale sin andel av kostnadene i sin leieperiode, overføres kostnaden til framtidig studentgenerasjon. Det er en linje for kostnadsdeling studentgenerasjoner imellom SiÅs ikke følger.» Bra! Dette mener jeg i utgangspunktet er en god kostnadsstrategi – under «vanlige» omstendigheter. 2 år med massive byggearbeider fra alle kanter er ikke vanlige omstendigheter. La meg komme med en kort beskrivelse av dagens leietagere og fremtidige studentgenerasjoner i Skogveien: Dagens leietagere består av studenter hvor flere er foreldre til både ett eller flere barn, noen aleneforsørgere og presset både på tid og penger, de lever i støy og bråk om dagen, opplevd utrygghet og flombelysning fra byggeplassen om natta som påvirker søvn for både store og små. De fremtidige studentene i Skogveien vil trolig være unge studenter, trolig uten barn for det planlegges vel ingen flere familieenheter i de nye, bærekraftige byggene? De kommer til å flytte inn i nye, trygge boliger i massivtre som gir godt inneklima og de kan oppholde og utfolde seg i det som etter illustrasjonene å virke skal bli et flott, grønt og hyggelig boområde. Er dette en linje for kostnadsdeling studentgenerasjoner imellom Siås følger?

4. Til sist ramser Siås opp sine tiltak for hva de har gjort for blant annet å sikre byggeplass, motvirke støy etc. Til dette vil jeg igjen poengtere, slik som i den opprinnelige klagen: Det er summen av all negativ påvirkning som utgjør hovedproblematikken. Hva angår enkeltpunktene er det gjennomført minimumstiltak, og det ble det fra støymålingen vist at det har vært verdier høyere enn grenseverdiene, om enn kun deler av byggeprosessen. Men som Siås skriver: «Det har ikke vært behov for å søke om unntak fra anbefalte støyverdier». Nei vel. Hvorfor? Min motivasjon er ikke å gå ord mot ord med Siås eller å legge frem forslag for fagfolk som kan dette bedre enn meg. Jeg ønsker derimot å poengtere at det til tross for de tiltak som er vurdert og gjennomført, likevel oppleves både utrygt å ferdes og slitsomt å leve i Skogveien i dag. Dette er selvfølgelig en subjektiv oppfatning, men når 19 beboere oppfatter det likt, mener jeg Siås burde ta klagen på større alvor enn de har gjort. Kort oppsummert oppfyller Siås minstekrav med noen ekstratiltak som å sette inn en ekstra person for å passe på tungtransport når disse kjører utenfor inngjerdet område. Gitt beboergruppa (ref: mange barn) burde vel dette bare mangle.

Med bakgrunn i at Siås er studentenes velferdsorganisasjon, håper jeg kommentarene over tas med i en vurdering rundt byggeprosessen og kontakten med beboerne i forbindelse med den. For eventuelle fremtidige prosjekter håper jeg Siås tar dette med seg og kan svare et klart og tydelig: Nei, småbarnsfamilier skal ikke måtte bo under slik forhold for at fremtidige studenter skal få et sted å bo dersom de ikke får noen form for kompensasjon utover minstekrav for det.

Jeg har dessverre ingen tro på at situasjonen kommer til å endre seg for oss. For slik jeg leser svaret fra Siås er det ingen gjensidig forståelse av våre behov og ønsker om bedre bomiljø gjennom tiltak som f.eks. redusert arbeidstid (redusert støy), tettere gjerder (for økt sikkerhet og visuell komfort) eller reduksjoner i leiepris.

Men jeg har en oppfordring både til Siås og til Ås kommune: Studentene er en fantastisk ressurs for dere! De fleste har ikke barn og er ikke i den livssituasjonen som vi i Skogveien er, men vi utgjør også en gruppe og vi føler og neglisjert.

Så når Ås kommune bruker penger på at folk melder flytting til kommunen og når Siås omtaler seg som studentenes velferdsorganisasjon; husk at vi som barnefamilier og studenter er her og vi vil bidra! Dere har en gyllen mulighet til å være en fremtidsrettet kommune som sammen med universitet kan skape mange gode bo- og levemiljøer blant ressurssterke innbyggerne. Bruk den!

Så fra en sliten småbarnsmor som går en hektisk master-hverdag i møte: Jeg håper naboene mine holder ut og kommer seg gjennom både hverdager og studier slik jeg akter å gjøre tross de ytre omstendighetene. Seinest mandag 11. november kunne vi lese i Ås Avis at det bare er å «peise på» i byggeprosjektet til de nye studentene skal inn høsten 2020.

Til de barnefamiliene som blir boende her til den tid så håper møtet med de nye studentene i store kollektiver blir bra, og at området kan gi plass både for dem og for dere og barna deres. Personlig ser jeg frem til sommeren da jeg levere masteren min. Da flytter vi trolig endelig fra Skogveien.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags