Etter ti år på venteliste fikk Øyvind Boland (49) og Marte Nyang Martinsen (43) i 2017 endelig tilbud om å kjøpe en hytte i Solvang kolonihager i Oslo. Paret la ned utallige timer i en totalrenovering der det meste ble gjort for egen hånd.
Da de var ferdige, dukket nabohytta opp for salg.
– Vi visste at dersom denne hytta en gang skulle bli ledig, ville vi ha den. Hytta har en av de aller største hagene på hele området, forteller Øyvind.
Beliggenheten er det heller ikke noe si på. Hytte 558 troner helt øverst på avdeling 5, i gata med det talende navnet Fjordgløttveien.
Selv med kort ansiennitet fikk paret sikret seg drømmehytta på intern forkjøpsrett. Den 40 kvadratmeter lille hytta med kjeller og romslig hage ble deres for den beskjedne sum av 325.000 kroner – kolonihagehyttene takseres nemlig etter egne regler, som skal gjøre dem tilgjengelig for folk flest.
Over 700 på venteliste for å få gå på skole i Ås – lokale elever har en fordel
Utfordrende å få plass til fire
Hytta ble overtatt høsten 2020, og året etter gikk paret i gang med nok en totalrenovering, denne gangen med profesjonell hjelp.
– Vi tegnet løsningen selv, men bestemte oss for å sette bort jobben, vi hadde jo allerede brukt veldig mye tid på oppussing, forteller Marte.
Tegnejobben var en utfordring i seg selv: På 40 kvadratmeter skulle de få plass til både kjøkken, bad, stue, garderobe og soveplass til to voksne og to barn.
– Vi har prøvd å utnytte arealet best mulig. Alt er på centimeteren for å få plass til det vi ønsket oss, sier hun.
– Vi brukte særlig mye tid på plasseringen av badet, legger Øyvind til. – Det måtte være stort nok til at det var et fullverdig bad, samtidig som det måtte være plass nok igjen til seng på soverommet og til å bevege seg på kjøkkenet, forteller han.
I tillegg til dobbeltseng på soverommet har paret en kombinert dobbeltseng/sofa/kosekrok i stua.
– Planen er å bygge ut i kjelleren, slik at vi får mer plass. Vi trenger bare litt tid til å slappe av her først, så vi venter med utbyggingen til kolonihagesesongen er over, sier hun.
Oppussingen har kostet mer enn den vil betale tilbake ved et eventuelt salg.
– Dette er en investering i livskvalitet, ikke penger. Vi bor i leilighet på Torshov bare ti minutter unna. Det er helt optimalt å ha hytte her og leilighet i byen, sier hun.
Røper nye detaljer om utviklingen av Campus Øst: – Utrolig spennende
Malte i ni ulike farger
Paret har også brukt tid på å finne farger og en stil som kler hytta.
– Hyttene på avdeling 5 har litt mer funkispreg enn hyttene på de andre avdelingene. Derfor har vi kunnet velge en mer moderne stil, sier Marte.
Hytta har fått en åpen løsning, og trepanel er erstattet med gips. Renoveringen av taket gjorde det dessuten mulig å heve takhøyden og sette inn et stort panoramavindu med utsikt over Oslo.
Innvendig er hytta malt i hele ni ulike farger.
– Da vi pusset opp, var alle butikkene i Oslo stengt på grunn av korona, så vi måtte kjøpe alt usett. Vi valgte å bestille maling fra et firma vi syntes hadde fine fargekart med farger som passer sammen. Firmaet ga oss i tillegg veiledning i hvilke farger vi burde velge, forteller hun.
– Det var en barriere å skulle satse på så mye farger, men jeg opplever at de ulike fargene glir fint over i hverandre, sier Øyvind til.
Også flisene på det rosa badet er kjøpt av samme firmaet, det samme er knottene på kjøkkenet.
– Flere er skeptiske når vi banker på – heldigvis er de fleste av det hyggelige slaget
Fant gjengrodd fiskedam
Utvendig har hytta fått ny kledning, i tillegg til at hagen er i stadig utvikling.
– Vi har mange planer for hagen. Blant annet ønsker vi oss en plass med langbord hvor vi kan sitte usjenert med gjester om kvelden. Vi har også lyst til å lage en forbindelse mellom terrassen og hagen nedenfor, forteller Øyvind.
Flere gangveier og bedre flyt mellom de ulike sonene i hagen står også på ønskelista.
Mye er allerede gjort: Under ugress og jord har paret funnet både dekorativt grunnfjell og en gammel fiskedam som har blitt renovert og fått nye beboere. Ny kjøkkenhage er anlagt, og to marsvin har fått sitt eget lille sommerhus ute på plenen.
– Vi går ofte runder i området for å få inspirasjon, det er veldig mange fine hager her, sier han.
Paret deler bilder av hytta og oppussingsprosessen på Instagram-kontoen @kolonihageliv.
Maria-Therese (43) skal løfte frivilligheten i Ås: – Folk skal ha det bra i livet sitt
Lang venteliste
Drømmer du om å eie din egen kolonihagehytte, krever det både tålmodighet og sans for langtidsplanlegging.
– Da vi stilte oss på venteliste, var det 360 på lista. Likevel tok det ti år før vi fikk tilbud om en hytte. I dag er det nærmere 8000 på den lista, forteller Marte.
Plassen på lista er imidlertid ikke det eneste som avgjør om og når man får tilbud om en hytte.
– Det er mange godt voksne kolonister, så barnefamilier prioriteres. Vi kom inn på kvoten «under 40 år med barn», sier hun.
Paret har en sønn på 12 og en datter på 14, i tillegg til en sønn på 22 som har flyttet hjemmefra.
– Vi fikk barn tidlig, og satte oss opp på venteliste på grunn av det. Vi så verdien av å ha et slikt sted, sier hun.
Bli med inn på den nye førerhundskolen i Ås
Plikter å holde hagen i orden
Som kolonist er det mange regler å forholde seg til som vanlige hytteeiere slipper. Blant annet er det bare lov å overnatte i kolonihagesesongen, som varer fra 1. april til 31. oktober.
– Man kan dra hit på dagstur om vinteren, men det er mye som ikke er lagt til rette. Blant annet blir vannet stengt av, og veiene blir ikke måkt for snø, opplyser Øyvind.
Som kolonist har man også en spesiell vedlikeholdsplikt, her er det ikke fritt fram for å la gresset gro og malingen flasse.
– Man må stelle hagen og vedlikeholde huset. Dette skal være et åpent turområde som skal gi glede til alle. Det er mange som går tur på veiene her, forteller Marte, som også er styreleder i avdeling 5.
Mye er dugnadsbasert, blant annet må kolonistene være med å holde fellesarealene ved like og bidra på arrangementer. De drifter også kolonihagens søndagsåpne kafé.
– Man må bidra med et gitt antall arbeidstimer i året, som kan brukes til alt fra å vaske doer til å bidra på felles arrangement, sier hun.
Hun og Øyvind omtaler kolonihagen som et lite bygdesamfunn.
– Her blir man kjent med folk på tvers av alder og bakgrunn, og jeg opplever at folk tar vare på hverandre. Og det er veldig sosialt – det kan fort ta over en time å gå opp veien her, fordi det er så mange som har lyst til å slå av en prat, forteller hun.
Hytta er flittig i bruk, og når kjelleren er bygget ut, ser de for seg at de kan bo i kolonihagen hele sommerhalvåret.
Kamp om hyttene
De første kolonihagene i Norge ble anlagt i Halden på slutten av 1800-tallet. I dag finnes det kolonihager i både Oslo, Drammen, Haugesund, Kristiansand, Sandefjord, Sarpsborg, Skien, Stavanger, Trondheim og Tønsberg, og de blir stadig mer populære. Samtlige kolonihager vi har spurt, melder om lange ventelister.
Aller lengst er ventelistene i Oslo.
– Vi får rundt 500 nye inn på ventelista hvert år. Noen forsvinner selvfølgelig også ut av lista fordi de får tilbud om en hytte eller melder seg av, men vi har netto tilskudd til lista hvert år, forteller Bente Mogård, som er leder Oslo krets av Norsk kolonihageforbund.
– Rundt 7600 står i dag på venteliste. Dessverre er listene så lange – Oslo kommune planlegger ikke for nye kolonihager, etter det vi er kjent med, sier hun.
De som ønsker å bli eiere av kolonihagehytte i Oslo, må ifølge Mogård regne med å vente i 12–15 år før de får et tilbud.
Også de andre kolonihagene rundt om i landet melder om lang ventetid, særlig etter pandemien.
– Det ble en formidabel økning av søknader under pandemien, vi nærmer oss nå 40 på ventelista. Vi deler ut igjen 1–2 hytter/parseller i året, og noen år ingen, så ventetiden er nok snart rundt ti år. Vi i styret har også innført at de med enebolig ikke får kolonihage fra i år, opplyser Svein Odden, som er leder i Borregaard kolonihage i Sarpsborg.
Wilma van de Veen i Klemetsaunet kolonihageforening i Trondheim opplyser at ventelisten har mer enn doblet seg siden koronapandemien: Før mars 2020 sto litt over 40 på venteliste, nå nærmer tallet seg 100.
Bragernes Kolonihager i Drammen melder også om rekordmange på venteliste: 94 personer venter på de 1–2 parsellene som i snitt omsettes i året. Samtidig har de blitt strengere med hvem som får stå på venteliste – en del får avslag fordi de allerede disponerer en hage.
Olav Balle i Strømvik kolonihage i Stavanger opplyser at de har 44 kolonihytter og omtrent det samme antallet på venteliste. Siden antallet kolonihytter er såpass begrenset, har de få omsetninger per år, og det kan derfor ta tid før man får tilbud om en hytte.