Miljøorganisasjonen Sabima offentligjorde under Arendalsuka resultatet av Naturkampen 2022, en rangering av kommunenes arbeid med å ta vare på naturen og de artene som lever der. I denne kampen kom Ås kommune på 245. plass, 49 plasser dårligere enn i 2021.

Naturkampen gir en oversikt over valg kommunens folkevalgte har tatt innenfor 15 indikatorer, som påvirker hvordan vi behandler naturen. Disse indikatorene er åpent tilgjengelig hos SSB eller andre offentlige databaser. Det er likevel ikke alt som kan måles, og kommunen kan ha vært flinkere til å ta vare på naturen enn det som framkommer gjennom disse indikatorene. Men uansett, må resultatet være nedslående og pinlig for kommunen med «Miljø, mangfold og muligheter» som sin visjon eller slagord, og samtidig er vertskap for NMBU, selve bærekraftsuniversitetet i Norge. I den andre enden av resultatlisten finner vi vår nabokommune, Nesodden, som klatret fra andre plass i 2021, til førsteplass i 2022.

I Norge, og i resten av verden, mister vi store områder med natur hvert eneste år. Ifølge Det internasjonale naturpanelet (IPBES) er arealinngrep og nedbygging av natur den viktigste årsaken til tap av naturmangfold. Samtidig viser Klimapanelets (IPCC) spesialrapport om klimaendringer og landarealer, at måten vi bruker våre landområder på, er en betydelig driver av klimaendringene. Verdens ledende forskere er tydelige i sine konklusjoner; vi mennesker driver en rovdrift på naturen på en måte som ødelegger selve livsgrunnlaget vårt. Og konsekvensene av arealinngrep og nedbygging er dramatiske for naturmangfoldet:

· Mer enn 70 prosent av vedens isfrie landområder påvirkes direkte av menneskelig aktivitet (IPCC 2019).

· Bestander av verdens virveldyr (pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk) har gått tilbake med 68 prosent i løpet av de siste 50 årene (WWF Living planet report 2020).

· Mennesker og husdyr utgjør i dag 96 prosent av verdens samlede biomasse av pattedyr – ville pattedyr utgjør kun 4 prosent (Forskning.no).

· 90 prosent av de 2752 truete artene i Norge, er truet fordi leveområdene deres forsvinner som følge av arealendringer (Artsdatabanken).

· 30 prosent av villbiene og 20 prosent av sommerfuglene i Norge er i fare for å bli utryddet (Artsdatabanken).

· 40 prosent av fuglene i det norske jordbrukslandskapet er forsvunnet de siste 20 årene (NIBIO).

· Vipa, som var en vanlig fugl for kort tid siden, har gått ned med 96 prosent i perioden 2007-2019, og er kritisk truet (Artsdatabanken).

· 75 prosent av naturskogen er flatehogd og erstattet med langt mer artsfattig kulturskog (NIBIO).

· Mengden innsekter i 300 tyske enger og skoger er gått ned med 78 prosent på 10 år (Forskning.no).

Slik kunne vi dessverre fortsette å ramse opp. Situasjonen er altså alarmerende, og Riksrevisjonen har ved flere anledninger, første gang i 2007, slått fast at arealforvaltningen i Norge ikke er bærekraftig. Kommunene, som er arealmyndighet etter plan- og bygningsloven, har et hovedansvar for hvordan vi forvalter naturen. Det er derfor skremmende å konstatere at Ås kommune ikke tar dette på alvor.

Ås kommune burde vært en foregangskommune på naturbevaring og bærekraftig arealforvaltning, men slik er det altså ikke. Jeg mener kommunen nå må sette seg et klart mål om å heve seg vesentlig i Naturkampen i 2023, og årene som kommer. Det betyr blant annet at kommunen må øke sin kompetanse og kapasitet på natur og klima, innføre arealregnskap, gjøre vedtak om arealnøytralitet, bevare viktige naturområder og restaurere ødelagt natur. I tillegg må politikerne tørre å ta beslutninger, som kanskje ikke er like populære som å legge ut nye arealer til boligbygging eller næringsvirksomhet, men som i stedet bevarer naturen og livsgrunnlaget vårt på lang sikt.

Neste år er det kommunevalg, og natur og klima må bli et sentralt tema i valgkampen. Vil vi bo i en kommune som tar natur- og klimakrisen på alvor, må vi stemme på de politikerne og de partiene som tar dette på alvor. Tiden for fortsatt nedbygging og ødeleggelse av natur må nå være forbi, også i Ås kommune!