Gå til sidens hovedinnhold

Da sanitetskvinnene fikk 30.000 i tippemidler satt de i gang et helt spesial tiltak

Artikkelen er over 2 år gammel

Ås sanitetsforening gir tolv minoritetsspråklige kvinner mulighet å lære både plantedyrking og norsk språk.

SLIK DELER DU ABONNEMENTET DITT MED ANDRE I HUSSTANDEN

ÅS: Integrering er et av satsingsområdene for Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS). Ås og alle andre lokalforeninger i Norge, arbeider for integrering og inkludering av minoritetsspråklige kvinner.

I SESAM-gruppa i Ås Sanitetsforening gjøres mye viktig integreringsarbeid. Her møtes innvandrerkvinner ukentlig for å snakke om aktuelle spørsmål rundt norsk kultur og samfunnsliv.

Praktisk vinkling

– Tilbudet i gruppa inviterer til en praktisk vinkling, forteller Inger Johanna Hoftun i Ås sanitetsforening.

Sanitetsgruppa har blitt deleier i Dysterjordet andelslandbruk. Dette brukes aktivt i integreringsarbeidet.

– Kvinnene kjenner seg ofte igjen i dyrking og matlagning. Det gir dem trygghet. Norsk læres når språket brukes, sier Hoftun til Ås Avis.

Les også

Innvandrere hjelper lokalsamfunnet: – Integrering på sitt beste

Tippemidler

Gjennom NKS sentralt gir Staten bevilgninger til tiltak. I år ble det delt ut midler til inkludering gjennom praktisk jordnært arbeid.

– Det passet godt til arbeidet i SESAM-gruppa på Ås, forteller Hoftun.

Det har også vanket 30.000 kroner av tippemidler fra Extra-stiftelsen til gruppa. Midlene gjorde det mulig å invitere 12 personer, 8 bosatte flyktninger og 4 innvandrere, til å være deltagere i Dysterjordets andelslandbruk.

 

Kosthold

– Det begynte forsiktig på grunn av tørken. Da regnet kom eksploderte veksten både for ugras og matvekster. Andelshaverne har derfor deltatt på mange dugnader og lært mye om økologi, såing, utplanting, luking, tynning og høsting, forteller Hoftun.

De har også kunnet hente grønnsaker ukentlig, som betyr et både sunt, godt, variert, fargerikt og økonomisk kosthold.

 

Utveksling

Deltagerne har også delt erfaringer om matlagning med Ås-boere og de har fått god innsikt i norsk mat.

– Mange nordmenn er interessert i internasjonal mat så lærdommen går begge veier, forteller Hoftun.

– Jord på hendene for mange gitt tilværelsen på Ås en trygg følelse av å gi noe til fellesskapet og å være inkludert, sier hun til Ås Avis.

Les også

Kroerløypa har fått 175 tonn med ny pukk og subus og ligger nå strøken

 

Praksis gir bedre språk

En av dem som nyter godt av arbeidet til SESAM-gruppa er russiske Elena Mamasheva.

– Jeg lærer norsk når jeg snakker norsk. Når jeg er på dugnad her på Dysterjordet lærer jeg språket på en enklere og bedre måte samtidig med at jeg gjør praktiske oppgaver. Det er Ås sanitetsforening som gjør at jeg kan bli raskere integrert, forteller hun.

Les også

- Vårt mål er å bedre kvinners livsvilkår

 

Blir kjent med nærmiljøet

Med jord på hendene lærer hun å snakke norsk, hun lærer om grønnsaker og landbruk, om Ås-bygda, jordbruk, økologi, norsk kultur og mat, og norsk dugnadsånd.

– Men det viktigste er å treffe og bli kjent med sambygdinger som vil bli kjent med meg, snakke med meg og inkludere meg i nærmiljøet sitt.

Kommentarer til denne saken