Gå til sidens hovedinnhold

Ranet av E18 øst må stoppes

Artikkelen er over 3 år gammel
Debatt

Kommunalt selvstyre stod på sakskartet i Stortinget den 31. mars 2016. Det var en begivenhetsrik dag. Etter flere års forsøk ble dette demokratiske prinsippet nedfelt i Grunnlovens § 49, annet ledd: ”Innbyggerne har rett til å styre i lokale anliggender.”

I kommunal- og moderniseringsdepartementets pressemelding etterpå, skriver Jan Tore Sanner: ”En historisk dag for demokratiet. Vi ønsker levende lokalsamfunn over hele landet. Da må disse utvikles av dem som bor der og kjenner lokale muligheter og utfordringer. Derfor er det lokale selvstyre viktig, og at det nå er slått fast i Grunnloven. Dette står nå fast som et viktig prinsipp, men må følges opp av Storting og Regjering.”

Jeg bor i Ås, en kommune som i høy grad tilfredsstiller kommunereformens krav om størrelse; foreløpig. Vi er livskraftige som vi er, og ønsker å styre oss selv; et eksempel på demokrati. Etter vårt ”nei takk” til en storkommune i Follo, er de sammenslåtte nabokommunene Ski og Oppegård til Nordre Follo, med hjelp fra Sanner og Fylkesmannen, i ferd med å ”annektere” 15 % av Ås kommunes areal (E18 Øst) med 12 % av befolkningen.

Stortingets kommunalkomite anbefalte i juni i fjor å stanse ”grensejusteringen”. Sanner gir seg imidlertid ikke, og han viser til at saken behandles i tråd med ”Inndelingsloven”. Selv Sanner må vel forstå at Grunnloven går foran ”Inndelingsloven”!

Nå er vi pålagt en tidkrevende og kostbar utredning om bl.a. areal, geografi, befolkning, økonomi, kommunikasjoner, pendling og tjenestetilbud. Til ”hjelp” har Fylkesmannen tilbudt en såkalt ”enkel elektronisk mal som kommunen kan bruke når den bidrar med kunnskapsgrunnlag”. Ikke dårlig?

Vi savner begrepene respekt for historien og folks tilhørighet, trygghet og trivsel i vurderingen av å bli tvangsoverført til en ny kommune eller det å frarøves en stor del av hjemkommunen. Hva med betydningen for bl.a. barnehager, skoler, eldreboliger og eldresenter. Kirkesognet blir delt, og ens kjære på kirkegården blir utenbygds.

Nå er vi pålagt en tidkrevende og kostbar utredning om bl.a. areal, geografi, befolkning, økonomi, kommunikasjoner, pendling og tjenestetilbud. Til ”hjelp” har Fylkesmannen tilbudt en såkalt ”enkel elektronisk mal som kommunen kan bruke når den bidrar med kunnskapsgrunnlag”. Ikke dårlig?

Arne Ellingsberg

 

I tillegg til at kommunen berøves nevnte areal og befolkning, blir det blant annet et inntektstap på ca. 170 mill. kr. årlig, som vil få store konsekvenser for tjenestetilbudet.

Området som foreslås fradelt, omfatter et av kommunens viktigste næringsområder, og kommunen mister ca. 1200 arbeidsplasser. Områdene øst for nye E18 vil være attraktive for framtidige næringsetableringer, og vil kunne avlaste mer sentrale lokaliseringsalternativer.

Ca. 40 landbrukseiendommer med organisatorisk og faglig fellesskap berøres, noen delt på 2 kommuner, med administrative konsekvenser i forhold til matrikkel etc. 

Ås kommune er en veldrevet kommune, med 7. plass i kommune-NM.

”Grensejusteringen” vil svekke kommunen når det gjelder kommunale tjenestetilbud, og være utfordrende både for brukerne og ansatte; det være seg i forhold til pleie- og omsorgstjenester, bl.a. ved at omsorgsboligene med eldresenteret også ”tilhører” det øvrige Ås. Omstrukturering når det gjelder barnehage og skole, blir både kostbart og uheldig. Eksempelvis vil Nordbytun ungdomsskole miste store deler av elevgrunnlaget, og mange elever vil få ny skoletilhørighet. Kommunen mister ca. 200 barnehageplasser. Den sammensveisede, aktive og kulturelle utfoldelse i denne viktige delen av kommunen risikerer å miste noe av sin livskraft.

Noe spesielt er det at vårt kommunevåpen har sitt grunnlag i den historiske gården Nøstvet i Ås og dens kultur, som etter en såkalt ”grensejustering” vil bli i nabokommunen. Hvor blir det av kultur- og historieforståelsen i prosessen?

I utviklingen av Ås sentralområde er vi også umyndiggjort. ”Overformynderne” pålegger oss en befolkningsvekst 50 prosent over kommunens egen langsiktige plan, og ikke nok med det; også hvor og hvordan vi skal bo. Hvordan samsvarer dette med Grunnlovens § 49 om at ”Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender”?

Åsfolket synes Jan Tore Sanner burde gå i seg selv når det gjelder ”liv og lære”; helst i omvendt rekkefølge. Det er noe som heter ”å møte seg selv i døren”!

Kommentarer til denne saken