Feiret samedagen med kunst og kultur

Beate Lille, same og avdelingsleder for norsk og idrettsfsag på Ås videregående skole.En av initiativtagerne til å feire samenes dag på Ås videregående.

Beate Lille, same og avdelingsleder for norsk og idrettsfsag på Ås videregående skole.En av initiativtagerne til å feire samenes dag på Ås videregående. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

ÅS: Ås videregående skole feiret samenes nasjonaldag på torsdag med både foredrag, kulturelle innslag, samisk mat og samisk utstiling.

Gjester til gildet var fylkesvaraordfører Lars Salvesen og ordfører Johan Alnes, begge med ordførerkjedene rundt halsen. Men denne pynten ble litt tam, sammenlignet med Beates Lilles samiske kofte, som hun hadde tatt på for anledningen.

Samisk kofte

- Det er bare når jeg ifører meg koften, at dere kan se at jeg er samisk, ellers er det ikke lett å vite om et menneske har samisk bakgrunn, og tilhører en minoritetsgruppe, sa hun som er avdelingsleder for norsk og idrettsfag på den videregående skolen i Ås.

- En viktig dag

Den samiske nasjonaldagen ble også feiret i fjor, men nytt i år var at elevrådet var sterkt inne i arrangementet.

Lisa Fredriksen er elevrådsleder, og synes det er bra at elevene er med og engasjerer seg.

- Det er viktig at vi får vist at dette er noe vi er opptatt av, sa hun.

Det var nestleder Randi Borge enig i.

- Til neste år skal vi gjøre dette enda bedre, for dette er en viktig markering, påpekte hun.

Terningkast seks

Ordfører Johan Alnes var klar for å gi arrangementet terningkast seks, og det inkluderte smaksprøvene på samisk mat som han ble servert i pausen. Denne var laget av helseservicefag Vg2 samt klassen på tilrettelagt opplæring. Han holt foredrag om hvor viktig den samiske kulturen er som en del av nasjonen, og fikk skryt for foredraget av rektor Per Lien.

- Alnes sin beskrivelse av samefolkets viktige del av historien vår, synes jeg var veldig flott, sa han.

Lien benyttet også sjansen til å fortelle at skolen har kjøpt inn det samiske flagget i år, og er en av fire kommuner som flagrer samisk denne dagen.

Ellers syntes han det var en flott markering, og understreket også viktigheten av at elevene får mer innsikt i denne delen av Norge.

- Men vi hadde ikke klart å lage et arrangement på dette nivået uten Beate Lilles innsats, slo han fast.

Elevutstilling

I den samiske utstilingen i biblioteket hadde Vg3 utstillingsdesign, design og håndverk avdelingen, dekorerer med foliering. DE hadde også dekorert auditoriet med blomster-dekorasjoner og flagg, og i tillegg presentert designarbeid med profilering for en samiskrelatert bedrift, inspirert av den samiske kulturen.

- Det er bra at vi ferier samenes dag, og at vi lærer litt mer om den samiske kulturen, sa Lise Thormodsen.

Hun var med på utstilingen i biblioteket der hun stilte ut mønsterdesign, et forslag til illustrasjon på en nettsiden gierdu.no., som inneholder en oversikt over bevegelser i samisk kunstverden.

- Jeg tenkte på sirkler, som er både organiske og moderne former. Så lagde jeg mange former bortover som et symbol på vandringen som er en viktig del av denne nettsiden, forklarte hun.

Samisk ungdomskultur

Selv om kontrasten i naturen mellom Ås og sameland er stor, har ungdommene felles plattform. De liker musikk og sport, og Beate Lille viste fram den samiske delen av ungdomskulturen som mange av de unge på Ås videregående kunne kjenne seg igjen i.

Naturreligion

I foredraget sitt kom hun inn på flere ting, ikke minst hvor viktig naturen er for samene.

- Samenes religion bygger på naturen. Gud finnes i alt, trær, steiner i vannet, overalt rundt oss. Som en følge av dette, eier samene tradisjonelt ikke jord. De høster av naturen, og vandrer videre. Derfor har de heller ikke kjøpmannstradisjoner slik som resten av Norge, fortalte hun.

Hun fortalte videre om assimilasjonspolitikken den norske stat har bedrevet, og som har ført til at et samefolket mistet så mye av sin kultur og verdighet i etterkrigstiden og helt opp mot årtusenskiftet.

Fornorskningspolitikk

- Fornorskningspolitikken politikerne satte inn i mellomkrigstiden, førte til mye etisk usikkerhet og skam. Hvordan ville dere reagert om myndighetene forbød dere å snakke norsk, og til og med å tenke norsk? spurte hun elevene som satt i auditoriet.

- Da ville vi ha protestert, kom det kjapt fra en av elevene.

- En minoritet i et demokratisk land kan aldri få flertall, det sier seg selv. Men derfor kan de også lettere hesjes med av myndighetene, og det er også blitt gjort. Samene skulle gi slipp på sin identitet, og da er det å ta fra dem språket et effektivt sted å starte. Dette ble gjort ved å sende barna på internatskoler der det ble passet på at de aldri sa et samisk ord, ikke en gang under lek, i fritida, fortalte hun.

Artikkeltags