Herman Kahan (88) overlevde Holocaust

Formidlet en sterk historie: Tidsvitnet Herman Kahn (88) åpnet utstillingen. Historien gjorde sterkt inntrykk på de som besøkte utstillingen.

Formidlet en sterk historie: Tidsvitnet Herman Kahn (88) åpnet utstillingen. Historien gjorde sterkt inntrykk på de som besøkte utstillingen. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Tirsdag er Den internasjonale Holocaustdagen. Galleri D6 har for tiden en skremmende aktuell utstilling.

DEL

ÅS: - Vi må ikke glemme denne historien, fortell det til barnebarna oppfordret tidsvitne, sa Herman Kahan, da han åpnet utstillingen ”Det som var, Er” i Galleri D6 på lørdag.

To kunstnerbrødre, fotografen Tor Simen Ulstein og forfatter Geir Stian Ulstein, har laget utstilling med foto tatt i konsentrasjonsleire under andre verdenskrig. Deres egen bestefar satt i en av leirene.

Sterke ord og bilder

De tolv fotografiene forteller om en talende taushet i bildene og de er forsterket med korte setninger med ord, som henviser til smerte og avmakt.

- Bildene ble tatt i Polen vinteren 2012. Når vi jobbet med å finne bilder, så prøvde vi å finne det motivet som best representerte den enkelte leiren, forteller Tor Simen Ulstein.

Fotografiene er tatt i sort/hvitt med analogt mellomformat kamera, og fremkalt på den gamle måten med utstyret fra morfarens gamle mørkerom.

- Vi oppfordrer publikum til å lese teksten til venstre og høyre hver for seg. Teksten til høyre er skrevet i samspill med bildet og teksten til venstre forteller om det som skjedde og gjentar seg selv i dag, forteller Geir Stian Ulstein.

De er opptatt av å få frem ondskapen og likegyldigheten som er like levende i dag rundt omkring i verden.

Glemmer aldri

Tidsvitnet, og tidligere leder i Det mosaiske trossamfunn, Herman Kahan (88) åpnet utstillingen med å fortelle sin sterke historie.

Han ble født i Romania i 1926 og ble i fjor tildelt kommandør av St.Olavs orden. Han ble bokstavelig talt hentet ut av en likhaug i 1946, overlevde nasjonalistenes politikk, og sier selv han fikk livet i gave for andre gang.

Vanligvis er han i synagogen hver lørdag, men gjorde et unntak for å komme til utstillingen. Det viser hvor viktig temaet er og hvor inderlig tidsvitnene ønsker at deres erfaring må bringes videre.

På utstillingen skildret han den forferdelige transporten fra hjembyen, i kuvogn i retning Polen.

Familien ble deportert til Auschwitz i 1944. Der mistet Herman sin mor og lillesøster. Sammen med faren ble han transportert videre.

- Jeg kan aldri glemme lukten av lik, ekskrementer og barneskrik fra sultende barn.

En tapper Kahn svelget gråten mange ganger, men til slutt tok han til tårene.

– Jeg tror jeg stopper her. Jeg har mye grufullt jeg kan fortelle, men det er tross alt Shabbat og helligdag i jødedommen i dag, og dere skal ha en fin dag videre, avsluttet Khan.

Nye prosjekter

De to unge kunstnerne forteller at dette er en del av et større prosjekt.

- Nå skal vi fotografere de resterende konsentrasjonsleirene fra andre verdenskrig. Vi må få fram andres urett og likegyldighet. At det som hendte under andre verdenskrig stadig gjentar seg i vår egen tid, at det fremdeles er, viser at kampen mot det iboende onde i mennesket, er en kamp som stadig må vinnes i alle generasjoner, sier brødrene.

- Hva er deres styrke i samarbeidet?

- Vi har en oppvekst med de samme historiene fra vår farfar, doktor Torvald Ulstein, sitt fangenskap, og utforsker og formidler det i hvert vårt kunstfag, sier Geir Stian Ulstein.

Utstillingen er åpen til helgen og er åpen for skoler etter avtale.

Jødeforfølgelse i Ås

Også i Ås ble jødene hentet og sent til fangeleire. Noen kom tilbake, mens andre aldri vendte hjem igjen.

I Solfallskroken bodde familien Bild, mor, far og ni barn. I Follominne 2002 skriver Ivar Simastuen om skomakerfamilien Bild på Ås:

” De var jøder som feiret sabbaten og dro til Oslo i synagogen, Hjemme snakket foreldrene bare jiddish”

Ås-familien mistet mange av sine under deportasjonen, men noen overlevde.

En av de overlevende er datteren Rakel Bild. NRK gjorde i 2000 en radiodokumentar der de gikk dypt inn i bakgrunnen til både Rakel og søsteren hennes, Anna Bild. Programmet kan lastes ned fra NRK.no, og er et viktig historisk dokument over det å være jøde i Norge, enten man er ortodoks, eller velger å stille seg litt i utkanten av det jødiske samfunnet.

- Ungene ropte ”jødejævler” etter oss

Barna i Bild-familien gikk på Åsgård skole. I hundreårs-beretningen til Åsgård skole, skriver Nora Ingdal om barnas skolehverdag:

” Rakel Bild forteller at det å vokse opp i Ås var grusomt. Ungene kastet snøballer på meg og søsknene mine på vinteren og steiner om sommeren. Barn og unge ropte ”jødejævler” etter oss hele tiden. Rakel forteller at de aldri fikk venner i klassen eller i nabolaget. De ble aldri invitert hjem til noen, eller i selskap. Vi følte oss uønsket overalt. Vi turte aldri vise oss ute om kveldene eller i helgene. Det var aldri snakk om å gå på kino, da hadde vi fått juling”.

Artikkeltags