NMBU inntar Nasjonalmuseet: - Det er egentlig helt fantastisk at vi har fått dette i stand

PARK: Det flotte parkanlegget på NMBU er et eksempel på landskapsarkitektur.

PARK: Det flotte parkanlegget på NMBU er et eksempel på landskapsarkitektur. Foto:

I 7 måneder skal utstillingen «UTESTEMMER» om landskapsarkitekturutdanningen på Ås vises på Nasjonalmuseet i Oslo.

DEL

Instituttleder for landskapsarkitekter, Tore Edvard Bergaust, synes det er fenomenalt at studie blir hedret med en utstilling på nasjonalmuseet.

– Det er egentlig helt fantastisk at vi har fått dette i stand, sier han.

Utstillingen på Nasjonalmuseet åpner fredag 8. februar og står til 1. september.

Landskapsarkitekturutdanningen på Ås fyller 100 år i år, og den er den eldste av sitt slag i Europa. Bergaust beskriver 100-åringen som både vital og svært aktuell.

– Vi har aldri vært flere ansatte ved instituttet og vi har aldri produsert mer forskning og publisert så mye som nå. I 2020 starter vi et internasjonalt masterprogram.

– Områder som utviklingen av utearealer, byliv, helse, friluftsliv, miljø og håndtering av været har vi alltid jobbet med. Men nå er dette blitt svært aktuelle temaer for hel samfunnet. Fortettingen av mange byer og steder gir nye utfordringer for kvalitetene vi har rundt boligene. Klimaendringene gir mer ekstremvær og hvordan vi håndterer overvannet jobber vi mye med. Det løfter også anerkjennelsen for faget vårt, sier han.


Stort og smått

Gjennom årene har landskapsarkitekter fra Ås bidratt til utvikling av flere monumentale prosjekter. Som for eksempel regjeringskvartalet, vannkraftverk og hovedkvarteret til Norsk Hydro.

– Landskapsarkitekter jobber med prosjekter fra private hager til store byggeprosjekter som byutvikling og nye høyspentlinjer. Utdanningen begynte med fokus på hagekunst og private hageanlegg for 100 år siden. I dag har Statens vegvesen over 100 landskapsarkitekter blant sine ansatte, så det er et stort spenn. Våre studenter er etterspurt på arbeidsmarkedet og behovet er så stort at arkitekthøgskolen har opprettet en egen landskapsarkitektutdanning, sier Tor Edvard Bergaust.


– Rene kunstverk

Professor Annegreth Dietze-Schirdewahn driver NMBU-arkivet og har bidratt til å grave frem mye av materiale til utstillingen på Nasjonalmuseet. Hun forteller at mye av det som nå stilles ut lå gjemt i kjeller inntil noen få år siden.

– Siden 2012 har vi jobbet med å sortere arkivmaterialet som før lå i en kjeller under Urbygningen. Flere privatpersoner har også bidratt med å gi oss materiale. Ulikt mange andre arkiver er det her lite tekst, men mange kart, tegninger, lysbilder og fotografier.

– De eldste delene av materiale går tilbake til slutten av 1800-tallet og noe er rene kunstverk. Detaljerte plantegninger og perspektivskisser som like godt kunne blitt rammet inn og hengt på veggen. Det finnes ikke mange andre slike tematiske arkiver for landskapsarkitektur i verden, sier hun.

SKISSE: Landskapsarkitektonisk plan for den russiske krigskirkegården på Tjøtta i Nordland.

SKISSE: Landskapsarkitektonisk plan for den russiske krigskirkegården på Tjøtta i Nordland.


Et land i endring

Dietze-Schirdewahn sier at arkivmaterialet dokumenterer endringer i det norske samfunnet gjennom de siste 100 årene.

– Arkivmaterialet forteller oss en del om hvordan Norge som land og samfunn har utviklet seg. I begynnelsen av 1900-tallet var hovedfokuset private hageanlegg. Fra 1920- og 1930-tallet tegnes det planer for offentlige parkanlegg, grøntområder og lekeplasser. Etter hvert har landskapsarkitekter vert med å planlegge store byggeprosjekter som kraftledninger og nye veier.


Artikkeltags