Gå til sidens hovedinnhold

Mot ny storhetstid for Nesset

Artikkelen er over 7 år gammel

Stille og umerkelig, i skyggen av det som skjer i sentrum, på universitetet, Vinterbro, og utbyggingen rundt Solberg og Nordby skjer ting på Nesset.

NESSET: I mange tiår har Nesset vært kjent som stedet du passerer når det er kork på motorveien, eller at du skal kjøre av på Bekkevold for ta av til Nesodden, pusse båt, til Breivoll, hytta på Bæk eller for den sak skyld besøke suksessen Hjem og Hobby. Eller kanskje skal du kjøpe båtutstyr eller kjøpe softis i den røde kiosken som har den gale siden vendt mot veien.

På Nesset selger de, ja hold dere fast, 15 tonn softis i en periode på et halvt år. Kiosken med baksiden mot veien har ødelagt mang en slankekur for bilister på vei hjem til middagsbordet. I de senere årene er det også reist boliger med utsikt over Bundefjorden.

Nye planer som er lagt på bordet og godkjent av kommunepolitikerne er en kolonialforretning på 1200 kvadratmeter. Derimot er driften av Breivoll er blitt en varm politisk potet i Ås.

Kverner og møller

Ås Avis skal hi deg historien om Nesset, den gang stedet var et sentralt kommunikasjons- og industristed i Ås kommune, og viktig også for andre deler av Follo.

Går man noen tusen år tilbake sto vannet høyt. Det som vi i dag kjenner som Vassum lå på bunnen av fjorden. Naturen endret seg sakte men sikkert, og etter hvert ble vannmassene som gravde seg ned omgjort til muligheter for arbeid og næring. Det ble arbeidsplasser, fra 10 til 40, avhengig av tidspunktet på året. Arbeidsplasser ble skapt av kverner, møller, sagbruk og teglverk.

Mesteparten i regi av Froen, den praktfulle gården som har gitt navnet til Frogn kommune. Gården hadde store deler av sine enorme jord- og skogeiendommer og som har hatt store deler av sine eiendommer i grenseskille Frogn og Ås.

Froen herregård ble opprinnelig ryddet i eldre jernalder og spor etter virksomheten som også angikk Ås fantes blant annet frem til 1947 da en mølle eide av Froen ble tatt av en flom. Også nabokommunen bidro med sitt. Blant annet ble det hugget tømmer på vinteren, tømmer som ble transportert på Gjersjøen og videre på en forsenkning videre til Pollevannet før det kom så langt som det vi i dag kjenner som Nesset som ble utskipingshavn.

Målet kunne være Drøbak, Christiania eller en eller annen havn i utlandet. Det var ikke bare til Son, Hvitsten og Drøbak hollandske frakteskuter fant veien, de kom også til Nesset. Når det var mulig var det rett og slett fordi frakteskutene lå så lavt i vannet at det var mulig å komme inn Bundefjorden og til Nesset, oftere helt inn til Bonn, den innerste delen av fjorden.

Dampen kommer

Bosettingen langs Bunnefjorden, inklusiv Nesset, har hatt småbruk, sjøfart, iseksport og fiske som sitt næringsgrunnlag. På slutten av 1870-tallet kom dampskipene til Nesset, i hvert fall et par. Det ga nye muligheter. Myten om fraktefolkene «Marte i Høgda» og «Halvor Skipper» som brukte årer, er åpenbart sannferdige, men like sikkert er det at dampskipene som fraktet mennesker er gjorde Nesset til et av de viktigste knutepunktene i Follo.

Det var passasjertrafikken som skapte det moderne Nesset. Det kom reisende fra alle deler av Follo, kjørt til Nesset med hest og vogn eller bil, derfra bar det videre til hovedstaden. Den aller første passasjerbåten som skal ha vært innom Nesset er visstnok hjulbåten Bjørn Farmand bygd i 1855, oppkalt etter Harald Hårfagres sønn, men den ble etter hvert mest kjent for sin trafikk mellom hovedstaden og Tønsberg der den både har fått en gate og et kjøpesenter oppkalt etter seg.

En gjennomgang av næringshistorien for Nesset forteller blant annet om et landhandleri som Finn Eriksen fra Ski etablerte i 1936 og et bakeri som ble startet av Johs. Fredriksen et par år tidligere. Helt uten betydning var heller ikke skifabrikken til O.P. Hansen fra 1904. I 1958 ble lokalene overtatt av snekkermester J. R. Jørgensen. En del av våre folkevalgte på Stortinget sitter på stoler laget av snekkere fra bedriften. Nesset tapte kampen om å bli et stort sentralt sted allerede i 1879. De som ville ha Smaalensbanen langs fjorden tapte. Skilinjen vant og det endret hele trafikkmønsteret i Follo.

Før vi kom så langt skulle Nesset fungere som skysstasjon for folk og varer i mange tiår. Det ble D/S Bundefjord, dokka på fjorden som var selve symbolet på virksomheten.

Krogh sikret Breivoll

For dagens lesere er nok Sverre Krogh (Sp), Ås-ordfører i 20 år, og hans formannskap gjorde i 1963 noe av det viktigste med Nesset. Krogh tok i 1963 kontakt med eieren av gården Breivoll, Oscar Nørbech Alfsen, for å undersøke om det var mulig å sikre strandlinjen. I september 1964 kunne Ås kommune kjøpe den 900 meter lange strandlinjen med tilgrensende jordlapper, i alt 70 mål, for 350 000 kroner betalt over 14 år. Da Alfsen døde like etterpå, solgte kona, Aase Nørbech Alfsen, den resterende del av eiendommen for 850 000 kroner. Det må være et av de beste eiendomskjøp Ås kommune noen gang har gjort. I disse dager sikres hele området for allmenheten etter at det har vært en del frem og tilbake om deler av eiendommen gjennom mange år.

Selvfølgelig er det ikke mulig å skrive om Nesset uten å skrive om «Den Hvite Hest». Rettere sagt Nesset Bad- og Restaurant. Sammen med skysstasjonen på Nesset ble det allerede i 1804 gitt en bevilling av Kongen til å drive gjestiveri. Det er neppe noen av våre lesere som har minner fra den tid, derimot tror vi det kan være mange som med et drømmende blikk kan huske restauranten. Else og Alf Hokholt, hun datter av Hagen Johansen som drev den store skifabrikken i Nordby, drev i mange år restauranten. Mange unge fra fjern og nær fikk en knert på takterrassen og møtte sin ektefelle på restauranten som brant på 1960-tallet. I 1966 gjenoppsto som «Den Hvite Hest». Populær, men i 1972 var det slutt, erstattet av et firma som drev med båtservice. I 1982 brant restaurantdelen ned.

Den siste virkelig store forandringen for Nesset kom i 1993 da Vinterbrotunnelen med sine to løp ble åpnet. I dag passerer mellom 45 000 og 50 000 biler gjennom tunnelen hvert eneste døgn. Men med økt tunneltrafikk og mer satsing på næring og fritid på Vinterbro og Nesset begynner det å svinge lit av Nesset igjen, et halvt århundre etter at det nærmest ble glemt.

Kommentarer til denne saken