Gjenbruk er mer populært enn noen gang. - Å vite at det jeg har på meg ikke belaster miljøet kjennes bra

MILJØAGENTER FRA ÅS: Jonathan Vide Jansson, Torje T Gilbert og Anna Chen Lillemo.

MILJØAGENTER FRA ÅS: Jonathan Vide Jansson, Torje T Gilbert og Anna Chen Lillemo. Foto:

Av

Kommende helg er det igjen dags for Redd Barnas tradisjonelle bruktmarked. Det er nå nærmere 15 år siden markedet ble opprettet, og interessen er i dag større enn noensinne.

DEL

Flere enn 140 selgere leverer klær og utstyr til markedet denne gangen, hvilket er rekord, og arrangørene kan forvente et stort antall kjøpere på markedsdagen på lørdag.

Barn og unge er i dag er langt mer opptatt av miljø enn bare for noen få år siden. Miljøaktivisten Greta Thunberg har det siste året bidratt til å løfte opp problemstillingene og til å skape engasjement og interesse spesielt hos den unge.

Samtidig har også organisasjoner som Miljøagentene allerede eksistert i mange år og arbeidet for saken.

For å lodde stemningen for hva barn og unge selv tenker om gjenbruk spurte vi tre av miljøagentene i Ås.

- Jeg kjøper helt klart de aller fleste av mine klær på bruktmarkedet, sier Torje T Gilbert (13), Jonathan Vide Jansson (13) og Anna Chen Lillemo (13) er enige.

– Å vite at det jeg har på meg ikke belaster miljøet kjennes bra. Det er kun vintersko som jeg kanskje ikke finner på bruktmarkedet, sier Jonathan.

- Merkeklær finner jeg ikke så ofte på markedet så da må jeg kanskje i butikken, innrømmer Torje.

– Men hvis vil jeg vil kjøpe nye klær så må jeg gjøre det for egne lommepenger, sier han.

Men er det da så viktig å gå med merkeklær?

– Nei, det er ikke viktig, og det er ikke slik at man blir mobbet for å ikke ha merkeklær på seg, i hvert fall ikke i min klasse, sier Torje. Men det er jo litt kult, og man kan bli glad over å ha på seg noen sånne klær inn imellom, sier han.

Samtidig som det skrives mye om miljøet er det likevel kanskje ikke så stor kunnskap om hele produksjonskjeden for klær.

– Jeg tror det er viktig at folk forstår hvordan klærne blir laget, sier Jonathan. Klærne kommer ikke bare ut fra fabrikken, sydd av maskiner, men de er ofte sydd av fattige mennesker som får for lite betalt, og ikke minst av barn, sier han. Vi har snakket om det på skolen. Vi har til og med sett to filmer som handler om barnearbeid, så alle i min klasse på Åsgård vet nok ganske mye om dette, sier Jonathan.

– Ja, mye av klærne som selges i Norge er nok fortsatt blitt til gjennom barnearbeid og underbetalte voksne, sier Torje.

De fleste vet nok egentlig om det, men vi orker ikke forholde oss til det eller tenke på det. Mennesker er egentlig late og orker ikke bry seg. Vi tar oftest den enkleste veien, sier han.

– Jeg tror ikke at alle vet hvordan klesproduksjonen foregår, sier Anna. Jeg tror rett og slett ikke alle har oppdaget gjenbruksverdenen og hvor godt den egentlig fungerer.

- Men burde sjekke hvordan bedriftene jobber mye mer, sier Jonathan. Dersom vi slutter å kjøpe klær eller ting fra et firma som ikke kan garantere at det ikke er brukt barnearbeid, så går de jo kanskje etter hvert konkurs, sier han.

– Dessuten burde det lages en lov som er streng nok slik at klesfirmaer virkelig sjekker at klærne er blitt til på en ordentlig måte.

- Hvordan kan man da få flere til å velge gjenbruk, spør vi de unge miljøagentene.

– Man må nok reklamere mer, sier Anna.

– Ja, man må fortelle at det å kjøpe brukt ikke bare er bra for miljøet, men faktisk også er et bra sparetiltak, sier Torje. Kanskje man kunne bruke plakater som «Redd jorda! Redd lommeboka! Kjøp brukt!» eller noe i den stilen, foreslår han.

– Eller kanskje man kunne si noe sånt som «Nei til barnearbeid! Tenk på hvordan andre lever - alle har det ikke som oss!» foreslår Jonathan.

At det må bli mer synlighet for dette er de alle enige om.

– Man kunne for eksempel ha laget en informasjonsfilm der ett spesifikt barn blir intervjuet, ikke bare en masse folk, sier Torje. Da kanskje man blir mer berørt, når man ser at dette faktisk påvirker mennesker. En annen idé er å jobbe sammen med influensere som kunne promotere gjenbruk og miljøvennlige tiltak. Det hadde jo sikkert gitt rask påvirkningseffekt og nådd ut til mange, foreslår Torje.

- Men hva med å bytte klær på skolen, venner imellom?

– Nei, det er av en eller annen anledning ikke noe vi gjør, sier Jonathan.

– Det er vel ikke kultur for det, sier Torje. Men, man kunne kanskje ha hatt en klesbyttedag der man bare legger klær anonymt på et bord og så kan man dele med hverandre.

Etter å ha snakket med de unge virker det som at Redd Barnas klær- og utstyrsmarked som arrangeres i Ås hver høst og vår er et viktig tiltak.

- I dag omfatter markedet aldersgrupper fra nyfødte til 14 år, men kanskje man burde ha vurdert å utvide oppover?

– Unge må først og fremst prøve det ut, å kjøpe brukte klær, sier Anna. Mange flere bør få vite om det. De må reklameres mer og ungdomsavdelingen bør utvides. Man burde gjerne også ta inn ballkjoler, for det er det mange som trenger. Jeg oppfordrer alle barn og ungdommer som leser dette om å komme til bruktmarkedet!, avslutter Anna.

Artikkeltags