Akershus 4H hadde sin fylkesleir tidligere i sommer. Da besøkte de Gulli gård.
Bonsak Hammeraas

Vil starte agility-trening med alpakka

På søndagsåpne Gulli Gård, kan du se både alpakka, gammalnorsk spælsau og afrikanske dverggeiter.
Av
Publisert

KROER: – Det var sønnen min som absolutt ville ha alpakkaer, sier Janne-Christine Fossum med et smil.

Fossum er født og oppvokst på Gulli, og har helt siden hun var liten hjulpet til med stell av dyrene. Hun overtok gården etter faren for syv år siden.

I 2014 begynte de med alpakkeoppdrett på Gulli, og de fikk sin første cria, alpakkababy, et år senere. Nå bor det syv alpakkaer på gården, og de forventer to nye criaer neste år.

– Alpakkaer er flotte beitedyr. Alpakkaene har tykk og varm fiberull, så de tåler det kalde klimaet i Norge, og kan gå ute hele året. Vi må bare passe på at de har et tørt sted å søke ly for været, sier Fossum til ØB.

FLOTT BEITEDYR: På Gulli Gård bor det nå syv alpakkaer. – Alpakkaen er flotte beitedyr. De har puter under bena, så de ødelegger ikke beitene som hest og ku.

FLOTT BEITEDYR: På Gulli Gård bor det nå syv alpakkaer. – Alpakkaen er flotte beitedyr. De har puter under bena, så de ødelegger ikke beitene som hest og ku. Foto:

Camelidynamics

I fjor tenkte Fossum at det hadde vært gøy å prøve ut alpakka-agilty, Camelidynamics, og har allerede vært på kurs i Sverige. Camelidynamics er en forskningsbasert, trygg og effektiv treningsmetode for å håndtere lamaer og alpakkaer.

– Du vil ikke få helt den samme kontakten og den jeg-skal-gjøre-alt-for-deg holdningen som med en hund, men alpakkaen er veldig letthåndterlige. Så lenge du har et rolig og behagelig kroppsspråk, og de føler seg trygge, så er de enkle å ha med å gjøre. Man må ta det gradvis, hvis de absolutt ikke vil, så legger de seg ned, sier hun. 

Alpakkaer blir ofte brukt som terapidyr på grunn av deres rolige vesen.

– Alpakkaen er ikke så frambydende som hester, og egner seg for forsiktige unger. Men de er ikke veldig kosete, og de pleier ikke å ha så mye kroppskontakt med hverandre eller med mennesker.

RIDNING: Janne-Christine Fossum gjør klar hesten til rideøkt, mens Kasper, Kian og Ida hjelper til med stellet.

RIDNING: Janne-Christine Fossum gjør klar hesten til rideøkt, mens Kasper, Kian og Ida hjelper til med stellet. Foto:

KUL SVEIS: Linnea Gjervan Ur, Malin Kvarme og Amalie Gjervan Ur viser stolt frem silkekyllingene på gården. – Den her har så kul sveis, utbryter Malin.

KUL SVEIS: Linnea Gjervan Ur, Malin Kvarme og Amalie Gjervan Ur viser stolt frem silkekyllingene på gården. – Den her har så kul sveis, utbryter Malin. Foto:

Tilbake til gamledager

Gulli Gård startet opp med å ha en søndagsåpen besøksgård i 2015, og de har vært overveldet over den positive responsen. På den søndagsåpne gården, kan barna komme for å hilse og kose med dyrene. I tillegg tilbyr de mange aktiviterer for de minste, blant annet å tove ull, ridning, vognkjøring med shetlandsponnier og traktorkjøring rundt tunet.

– Jeg ville utnytte ressursene på gården og skape et levende gårdstun, uten å drive stordrift. Det å drive gården på denne måten, er både givende og koselig.

Fossum forteller at de tidligere kun hadde korn, kuer og gris på gården.  Nå finnes det både sau, alpakka, hest, ponni, kaniner, griser, geiter og høns.

– Det er hyggelig for barna å ha kontakt med dyr som i gamle dager. Før hadde man bare noen få dyr på gårdene, men nå har man ofte minst 200 dyr i et fjøs, og da trenger man hørselsvern for å gå inn. Stordrift er ikke veldig barnevennlig.

Verdens beste sted

11-åringene Malin Kvarme, Linnea Gjervan Ur og Amalie Gjervan Ur, er på Gulli Gård så ofte de kan. Vanligvis hjelper de til med riding, stelling og kosing, men i dag har de også tovet alpakkaull. Alle tre jentene vil bli dyrleger eller være med i politiets hundepatrulje når de blir eldre.

– Gulli Gård er verdens beste sted, det er så mye fine dyr. Jeg elsker å være her for å stelle og gi mat, sier Malin, som bor rett ved gården.

Tvillingene Linnea og Amalie, har vært mye på gården. Både med venninnen Malin, og tidligere på 4H-leir.

– Alle folk burde dra hit for å sjekke ut gården. Det er ikke dyrt, og man kan gjøre mye gratis når man er her, forteller Amalie.

Noen synes at dyr kan være litt skumle, men jo mer man er med de, jo tryggere blir man.

Linnea Gjervan Ur

Alle tre er glade for at dyrene på gården er så rolige og kosete.

– Dette stedet passer for alle, ikke bare for små. Noen synes at dyr kan være litt skumle, men jo mer man er med de, jo tryggere blir man. Og alpakkaene er veldig morsomme, sier Linnea.

KOS OG KLAPP: Selma og Mina Maria synes det er spennende å klappe de afrikanske dverggeitene.

KOS OG KLAPP: Selma og Mina Maria synes det er spennende å klappe de afrikanske dverggeitene. Foto:

Hele familien bidrar

Søndagene på Gulli Gård er travle, og guttene som selger inngangsbilletter, pleier å selge rundt 200 billetter hver uke. Hele familien hjelper til på gården.

– Det er en overgang fra barndomshjemmet, når det plutselig kommer så mange mennesker hver søndag. Men det har vært moro, og det er fint å kunne dele omgivelsene våre, forteller Bjørn-Henrik Fossum, som til daglig studerer i Trondheim.

Når han er hjemme i feriene, hjelper han til med både med ryddig, fóring og måking av møkk.

– Det er deilig å komme seg vekk fra storbyen, for det er litt lavere tempo her. Men så savner jeg Trondheim litt og, smiler han.

HJELPER TIL: Guttene Ole-Fredrik Olsen, Jørgen Fossum, Bjørn-Henrik Fossum og Fredrik Lilan er ofte på gården for å hjelpe til med traktorkjøring, snekkerarbeid, billettsalg, stelling, møkking, fõring og det som ellers trengs. Foto: Marie Lytomt Norum

HJELPER TIL: Guttene Ole-Fredrik Olsen, Jørgen Fossum, Bjørn-Henrik Fossum og Fredrik Lilan er ofte på gården for å hjelpe til med traktorkjøring, snekkerarbeid, billettsalg, stelling, møkking, fõring og det som ellers trengs. Foto: Marie Lytomt Norum Foto:

Alpakkaer i Norge

– Opprinnelig fra Andesfjellene

– Ble eksportert til Australia, USA og Europa på 1980-tallet

– Den første alpakkaen kom til Norge på nyttårsaften 2004

– Nå bor det mellom 1000 og 1500 alpakkaer i Norge

– Vi liker ikke at ulv tusler rundt i området her

Artikkeltags