Gå til sidens hovedinnhold

Siri Eriksen fra NMBU skrev deler av FNs klimarapport

Artikkelen er over 7 år gammel

ÅS: FNs klimarapport er ferdig, og i delrapport nummer 2 "Effekter, tilpasning og sårbarhet" er Siri Eriksen, førsteamanuensis ved Noragric, NMBU, en av hovedforfatterne i kapittel 13 om fattigdom og levekår.

Det er første gang det skrives et eget kapittel om fattigdom og levekår i klimapanelets hovedrapport, som hvert 5-7 år evaluerer kunnskapsstatus om klimaendringer.

– De fattige rammes hardest

– Vi ser allerede de negative virkningene av klimaendringene, og vet at dette vil forsterke seg i tida framover. Vi må handle på to måter: tilpasse oss til endringer vi allerede vet kommer fram til 2050, og raskt kutte radikalt i utslippene for å bremse oppvarmingen etter 2050, sier Eriksen.

– Men hvordan påvirker dette de fattigste i verden? Hvorfor var det viktig å nevne denne gruppen spesielt i FNs klimarapport?

– Det er ofte den fattigste befolkningen i verden som rammes hardest. Klimahendelser og klimaendringer forsterker prosesser som gjør folk sårbare, slik som tap av næringsveier og levebrød.

Men det er viktig å huske på at også rike kan være sårbare, og at fattigdom ikke er begrenset til fattige land.

I dag bor det fleste fattige mennesker i land som ikke er aller fattigst, men som regnes som middelinntektsland, slike som Pakistan, India og Nigeria.

Her har en del fått det mye bedre, mens mange fremdeles lever under fattigdomsgrensa. Når disse landene blir eksponert for ekstremvær, er det ofte den fattigste delen av befolkningen som blir mest skadelidende, forklarer Eriksen.

Forsaker fattigdomsproblemer

I rapporten beskriver hun hvordan marginale grupper med fattige mennesker blir påvirket av klimaendringene, og får sine fattigdomsproblemer forsterket, langt verre enn den rike delen av befolkningen.)

– Vi så det med orkanen Katrina. Det var først og fremst de fattige som ble rammet da den traff USA, påpeker hun.

– Hva tenkte du da du ble spurt om å være med å skrive i FNs klimarapport?

– Klart det er en ære å få være med og utforme et så viktig dokument, det er beslutningsgrunnlag for mye klimapolitikk framover. Jeg har fått jobbe med forskere fra hele verden, og det har vært spennende.

Likevel er det en lettelse at den er ferdig, og jeg føler vi har gjort en god jobb, sier hun. Relevant forskning på NMBU Når det gjelder NMBUs rolle i klimapolitikken framover, mener Eriksen at det meste av forskningen som skjer på universitetet i Ås er relevant.

– Økosystemer, jord, vann og skog, alt blir påvirket av klimaet endrer seg.

Og dette rammer igjen sårbare grupper i befolkningen, forklarer hun. Slike systemer er også del av karbonsyklen og spiller en nøkkelrolle i hvordan utslipp kan reduseres. Dessuten er utviklingsstudier sentralt fordi klimaendringer egentlig er et symptom på utviklingsproblemer, som økonomisk vekst basert på høyt energibruk og sosial ulikhet.

Spørsmålet som klimarapporten stiller er hvordan man kan skape mer klimarobuste utviklingsveier.

Kommentarer til denne saken