Veiskille for Årungen

Artikkelen er over 9 år gammel

Det blir utført målinger i Årungen for tiden. Det har det også blitt gjort før, helt tilbake til syttitallet. Men blir innsjøen noe renere av den grunn?

DEL

ÅS: – Nei, sier mikrobiolog Dag Guttormsen bestemt.

– Nå er det på tide å handle, slår han fast.

Tiltaksanalyse

Guttormsen satt sammen med rundt 30 andre i store sal på Rådhuset tirsdag kveld. PURA, et prosjekt som jobber for å gjøre vannkvaliteten i Årungen god, hadde seminar om tiltaksanalysen de har laget. Den skal nå legges ut på høring.

– Prosjektet er for tiden inne i en viktig fase, der tiltak skal iverksettes. Vi går fra ord til handling, og tiltakene skal til sammen sikre god kjemisk og økologisk tilstand i Årungen, sa Anita Borge som er prosjektleder i PURA.

På seminaret la PURA fram måleresultatene, der en sammenligner før og nå. Her er det ingen tvil om at det er fosfor som fører til den voldsomme oppblomstringen av blågrønnalger. Derfor er fosfor i fokus i tiltaksanalysen.

Har redusert utslippene

Gunnar Larsen, leder i kommunalteknisk avdeling i Ås kommune, fortalte om kommunens innsats med å tilstandsregulere avløpsanlegget. På den måten har de klart å redusere fosforutslippet betraktelig.

– Jeg synes vi i kommunen har vært sabla flinke, sa han da han la fram resultatene. Samtidig innrømmet han at optimismen, i utgangspunktet, var større enn realismen, men viste til at de fortsatt arbeider for å redusere utslippene.

Avrenning fra landbruket

Landbrukssjef Svein Skøien viste til at Østensjøvannet er en stor forurensingskilde til Årungen. Samtidig satt han fokus på landbruket.

– Det er en høy andel dyrka mark i vannområdet, og det er høye fosfor-verdier i jordprøvene vi har tatt, sa han.

Som hovedtiltak for å redusere denne avrenningen fra landbruket, mente Skøien at redusert jordbearbeidelse må til. For å oppnå dette ville han bruke frivillig innsats fra bøndene. Han ser samtidig at økonomiske tilskudd er en vei å gå, men også juridiske virkemidler så han som nødvendig.

Skitten

– Det er samtidig viktig å sikre bekkeløp med fangdammer, og å lage buffersoner langs bekker og på flomutsatte steder, la han til.

– Må vi bevise igjen og igjen at Årungen er skitten? Vi marginaliserer med målingstallene, men hvis vi heller satser på grundige tiltak, som for eksempel å mudre opp og rense vannet, så ville målingene vise tall i en helt annen skala, sa Guttormsen

Mange i salen sa seg enige med han, og Kjeld Gustavsen påpekte at tiltaksanalysen egentlig ikke sier noe om hvordan det går an å få Årungen ren.

– Det er jo i bunnslammet forurensningen ligger, og derfor vil innsjøen være forurenset i mange år framover. Går det ikke an å se på mer konstruktive løsninger, som for eksempel å gruslegge bunnen? Spurte han.

Prosjektleder Borge lovet at de til høsten vil se nætmere på innsjørestaurerende tiltak

– Det er helt klart mer kostnadskrevende å gjøre et så omfattende arbeid, men er det det som må til, er vi nødt for å se nærmere på det, sa hun.

Artikkeltags