Det nye kommunestyret i Nordre Follo kommune har bedt administrasjonen starte arbeidet for å etablere en kyststi langs Bunnefjorden. Dette har Friluftsforum Nordre Follo (FNF) etterlyst lenge. Det startet i 2007 da ordfører i Oppegård Sylvi Graham inviterte friluftsorganisasjonene til et møte om etablering av en kyststi.

Den gang kunne alle gå igjennom eiendommene langs sjøen ved Svartskog brygge, men da var det forbudt å gå igjennom ved Roald Amundsens hjem. Dette stoppet en helhetlig sti. Nå er dette byttet om. Vi har fått Sherpastien og gjennomgang ved Roald Amundsens hjem.

Siden 2007 har de statlige føringer og lovverk økt allmennhetens tilgang til sjøen betraktelig, og dermed vil den kyststien som nå blir etablert få en mye mer sammenhengende sti langs sjøen enn om stien skulle bli anlagt i 2007. Friluftsloven har blitt tydelig på hva som er innmark og utmark. For utmark skal avstanden til hus være ca. 20 meter, litt etter terrengforhold og vegetasjon. I 2015 kom en Høyesterettsdom som trakk opp skille mellom innmark og utmark langs sjøen som er relevant langs Bunnefjorden.

Friluftsloven: Kyststier er merket og skiltet slik at det skal være mulig å gå lengre strekninger til fots langs sjøen. Kyststiene merkes av kommunene eller av lokale turlag, vanligvis etter avtale med grunneier.

Inngrepsløyve etter friluftsloven § 35 er en fremgangsmåte kommunen kan benytte for å tilrettelegge for stier og løyper mot grunneiers vilje. Muligheten kan bare brukes i utmark, og det var dette Høyesterett skulle ta stilling til på Nesodden i 2015. Spørsmålet i rettsaken var om området langs sjøen der kommunen ville anlegge kyststi skulle betegnes som innmark eller utmark etter friluftsloven §1 a. Friluftsloven § 1 a lyder: Formålet med denne loven er å verne naturgrunnlaget og sikre allmenhetens rett til fri ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

Høyesterett kom til at arealet langs sjøen var utmark, og kommunen kunne derved merke kyststien mot grunneiers ønske. Et viktig moment var topografien på stedet. Husene med uteplasser lå mer usjenert på et platå 4-5 meter over stien. For de fleste husene langs Ingierstrandveien vil denne loven kunne brukes.

Det er flere sjikanøse stengsler langs Bunnefjorden. Noen av dem er fra 1930 årene da Ljansbruket etablerte Ingierstrand Bad og planla å selge 400 hyttetomter i skråningen langs Bunnefjorden. For de hyttene som lå på oversiden av Ingierstrandveien ble det gjerdet inn egne strandtomter. Disse gjerdene står nå og ruster og fungerer som stengsler flere steder. I 1937 kjøpte Oslo kommune 2800 da. friareal samt Ingierstrand Bad for å ha naturområder til sine innbyggere i fremtiden. Da var ca. 40 tomter solgt.

FNF ønsker en helhetlig og enkel sti med færrest mulig inngrep i naturen. Noen steder trengs enkle trapper, andre steder der det er lovlige gjerder kan det bli satt inn porter. Der det er bratte partier ønsker FNF at det etableres gangbaner forankret i fjell for å slippe bratt terreng opp og ned. Dette kan også gjøres enkelte steder for å sikre høyde og avstand til husbebyggelsen.

Planarbeidet til kommunen er i full gang. 5 nabokommuner samarbeider om like retningslinjer. Nordre Follo kommune har mottatt 400.000 i støtte til advokathjelp. Deres anbefaling er at kommunen først lager en prinsipplan som skal vedtas av kommunestyret for hele området. Strandlinjen blir delt inn i 6 soner. Det begynnes i syd fra Ås grense til Bekkensten som sone 1. Området Ingierstrand Bad til Oslos grense blir sone 5 og 6. Disse blir tatt først. For sone 5 og 6 vil Oslo og Nordre Follo kommune samarbeide.

Kyststien har tatt lang tid. FNF har vært utålmodige og det har vært mange runder med Oppegård kommune underveis som FNF tidligere har skrevet om. Nå ligger kyststien godt forankret i kommuneplanen med det nye rødgrønne flertallet. Arbeidet er i full gang og FNF ser nå endelig frem til at allmennheten snart kan gå fra Ås til Oslo langs sjøen. God tur!