I et leserinnlegg i Ås Avis skriver Jian Liu at høstpløying må reduseres eller unngås for å beskytte Årungen. Liu tar opp et viktig tema. For Ås og nabokommunene er det et overordnet mål å forbedre vannkvaliteten i Årungen samt andre vann, bekker og elver i området vårt.

Siden 2008 har kommunene jobbet etter kravene i EUs vanndirektiv. Årungen er en del av vannområdet PURA, Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget. Her har tiltak i landbruket og innsatsen til bønder bidratt til at avrenningen av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealer har blitt redusert.

Det pløyes ikke om høsten på erosjonsutsatte områder Regelverket for jordarbeiding har blitt strengt. Det er ikke lov å pløye om høsten på erosjons- og flomutsatte jordbruksarealer i PURAs vannområde. Bønder er også pålagt å opprettholde ei buffersone mot alle vann, bekker og elver. Dette er ei kantsone med bredde på seks meter med gress, eller 20 meter med åkerstubb. Buffersona kommer i tillegg til kravet om 2 meter naturlig kantvegetasjon nærmest bekk og vassdrag. Kommunene gjennomfører kontroller for å passe på at bøndene gjør som de skal. Oppdager vi brudd så får bøndene trekk i jordbrukstilskuddene.

Miljøtilskudd har hatt stor effekt

I tillegg til lover og regler så får bøndene tilskudd for å gjennomføre frivillige tiltak som hindrer erosjon og tap av matjord og næringsstoffer. Dette har hatt stor effekt og mer enn 70 prosent av bøndene i Ås og nabokommunene søker nå om slike tilskudd. En effekt er at arealet som såes med korn direkte uten å pløyes opp i det hele tatt, nå er åtte ganger så stort som det var for seks år siden.

En annen effekt er at stadig flere bønder sår det som kalles «fangvekster». Dette er planter som etablerer seg om høsten og får et omfattende og dypt rotsystem. Plantene sørger for at jorda holdes på plass gjennom hele vinteren og utvasking av næringsstoffer reduseres betraktelig. Plantene øker også opptaket av klimagasser, og sørger for bedre jordkvalitet med et rikt liv av viktige smådyr og mikroorganismer.

Innsats langs bekker

Jordsmonnet i Follo er næringsrikt og består av fine partikler (leire) som inneholder mye fosfor. I alle tider har store mengder næringsrik jord forsvunnet i bekker som graver langs bredden når de blir flomstore. Det er også et problem for bøndene at denne verdifulle matjorda forsvinner og til slutt havner i Oslofjorden. For å hindre dette, så har Follo-kommunene og bønder i samarbeid og i regi av PURA gjennomført en formidabel dugnadsinnsats for å sikre kantene langs bekkene som renner ut i Østensjøvann og fortsetter videre ned til Årungen. Dette arbeidet har ført til at erosjonen har minket.

Nå står bekken Storgrava som ligger i Frogn kommune og som også ender i Årungen, for tur.

Vannkvaliteten er bedret

Målrettet innsats fra flere forurensere har bedret vannkvaliteten i Årungen. Fosforinnholdet er kraftig redusert, og det har ikke vært oppblomstring av giftige blågrønnalger i innsjøen siden 2007.

Fortsatt god innsats vil kunne bringe oss til målet om god økologisk vannkvalitet om noen år. Vi møter imidlertid stadig større utfordringer i et klima i endring. Klimaendringene gir hyppigere episoder med intensiv nedbør og dermed økt erosjon og avrenning. Vi har likevel troen på at effektive tiltak på sikt trumfer effekten av klimaendringer.

Vi er ikke i mål

Landbrukets miljøinnsats har gitt betydelige resultater, men vi er ikke i mål. Avrenningen av næringsstoffer skal ytterligere ned. I tillegg til å hindre tap av jordsmonn og avrenning av fosfor, er det et økende behov for å redusere avrenningen av nitrogen. Nitrogen er et stort problem for vannkvaliteten i Oslofjorden. Det er mange kilder til nitrogenutslippene, og landbruket er bare en av flere sektorer som skal bidra til å løse problemet.