ÅS: Det er 10 år siden Thea Siggerud (23) begynte å snuse på idretten terrengsykling etter oppmuntring fra faren. Etter et par treninger ble hun med på et ritt i Fiskum hvor hun stakk av med seieren – og vipps var det gjort.
– Da ble jeg hekta, sier Siggerud.
– Det er blitt en lidenskap. Man merker alle godene som fysisk og psykisk overskudd. Bygger selvtillit og opplever mye mestring. Alle trenger å ha noe man brenner for, og for meg har terrengsykling vært noe jeg virkelig brenner for.
Mats (23) sikter mot OL i 2024: – Den store drømmen
Overskudd, både fysisk og psykisk, er ikke en gode man skal ta lett på.
Gjennom fire år i idretten sikret Siggerud seg en plass på landslaget. Hun vant norgesmesterskapet i rundbane hele fire ganger. I 2016 tok hun med hjem gullet som både Nordisk mester i rundbane og som vinner av Norgescupen, sammenlagt.
Et flåttbitt ble årsaken til at sykkelkarrieren brått måtte settes på hold.
– Jeg ble bitt av flått i 2017 og fikk kort tid etterpå kyssesyken. Jeg var ute for telling og sengeliggende på det verste. Det var ingen form for trening, det handlet kun om å komme seg gjennom hverdagen, forteller syklisten.
For Siggerud var det ikke et tema å ikke bli frisk. Det skulle vise seg å bli en fire år lang prosess inkludert en rekke turer til Polen fordi hun ikke fikk den hjelpen som trengtes her hjemme i Norge.
Nå har ikke det unge sykkeltalentet vært i Polen på snart halvannet år.
– Jeg føler meg så å si frisk. Det er veldig skummelt å si, for man vet jo aldri. Man kan få tilbakefall og det er jeg veldig bevisst på. Men akkurat nå føler jeg meg frisk, og da må man bare stole på det. Jeg har kommet så langt og kroppen har vært stabil i et år. Det er fint å tenke på, sier Siggerud med et smil om munnen.
Avhengig av et godt miljø
I fjor deltok Siggerud på sitt første sykkelritt siden 2016. Hun ville teste kroppen og ferdighetene etter sykdomsperioden.
– Kroppen har blitt mer og mer stabil og jeg har fått mer kontinuitet i treningen. Jeg har sett progresjon gjennom hele sesongen i år og merker at jeg blir i bedre og bedre form. Det har gått mye bedre enn forventet og jeg landet jo 3.-plassen i NM i terrengsykkel på Lillehammer i år, forteller Siggerud.
Tilbake på sykkelsetet er planen krystallklar. Det handler om trening, rekruttering av sponsorer og å finne tilbake til formen slik at hun kan stille inn siktet mot OL i Los Angeles i 2028.
Gullmedaljene triller inn hos veteransyklisten - nå sikter hun mot sitt andre VM-gull i år
– Har man ingen gode avtaler og skal kjøpe ny sykkel hvert år, må man fort ut med mer enn 160.000 kroner per sykkel. Jeg som eliteutøver må jobbe litt for sponsorer og sikre gode avtaler.
– Jeg er på jakt etter noen som vil være med på satsingen min, for jeg satser stort og det er OL som er målet litt frem i tid. Derfor jobber jeg også med en jentesatsing. Vi prøver å skape et miljø sånn at vi kan få én av oss utøverne til OL i 2024 i Paris og i Los Angeles i 2028.
Nettopp denne satsingen er tydelig viktig for Siggerud. Hun mener at selv om man sitter aleine på sykkelen, er man avhengig av et godt miljø om man skal lykkes.
– Både i forhold til trivsel, motivasjon og matching. Får man ikke den jevnlige matchingen tror jeg heller ikke at man tar de stegene som er nødvendig for å hevde seg i utlandet. Man spiller hverandre gode, og det har jeg til lyst å gjøre med de andre jentene, slik at vi får tettere og jevnere matching hele tiden.
Store drømmer
Sykkelverden til Thea Siggerud er større enn å kun omhandle konkurranser og egen prestasjon. I tillegg til å ville skape et miljø for kvinnelige syklister, slik at de kan sende en utøver til OL i 2028, jobber hun mye med Hoxmark Bikepark.
Sammen med familien, som for øvrig inkluderer flere erfarne syklister, har hun bygget opp et idrettsanlegg og en sykkelpark som gjør at man kan øve på elementer lignende hva man møter på ritt i utlandet.
Også landslaget benytter seg tidvis av Hoxmark Bikepark for å terpe på treningen og teknikker.
– Faren og onkelen min har vært engasjerte innen sykling og startet Soon Sykkelklubb i 2006. Fetteren min Martin Siggerud var med, samt kusina mi, Tuva Siggerud. Vi har vært en god gjeng med andre ryttere rundt oss, og bygde denne parken med mål om å skape en arena med elementer man møter i utlandet.
– Her er det dropp, plankehopp, steinrøys og doseringer. Tanken er å utvide parken med tiden og skape et større stinettverk. Vi har mange planer, sier Siggerud.
Som om ikke det var nok å balansere egen sykkelkarriere og enkeltpersonforetaket Hoxmark Bikepark, er Ås-jenta på sitt fjerde studieår. I våres ble hun ferdig med bachelor i coaching og idrettspsykologi ved Norges idrettshøgskole, og nå har hun begynt på pedagogikkfaget.
Det hinter om neste steg for sykkelkarrieren. På lang sikt vil hun nemlig ikke nøye seg med å drive utleie av park og idrettsanlegg, hun vil også rekruttere flere unge til sporten.
– For meg handler livet om å gjøre det man synes er gøy og brenner for. Man må bare gå for det, hvis man har lyst til det. Da jeg var syk og sengeliggende tenkte jeg på det hver dag, og nå har jeg endelig klart å komme tilbake på sykkelen. Så nå vil jeg fortsette satsingen videre. Drømmen er å få en proff kontrakt og kunne leve av dette, avslutter hun.