Vi vil beholde hytteeiendommene våre i Ås

ØNSKER IKKE OMREGULERING: Grete Pedersen skriver at hun og mange andre hytteeiere på Bæk i Ås kommune ikke ønsker å få hyttefeltet omregulert til helårsboliger. flyfoto: christian clausen

ØNSKER IKKE OMREGULERING: Grete Pedersen skriver at hun og mange andre hytteeiere på Bæk i Ås kommune ikke ønsker å få hyttefeltet omregulert til helårsboliger. flyfoto: christian clausen

Av

To artikler i Ås avis, dato 6. og 12.mars i år, angående utbygging og omregulering av tidl. Tømrernes Feriehjem, Bæk, trenger et tilsvar.

DEL

MeningerVi som har hytter bygget på 30 tallet, som har tilhørt familien i generasjoner, har tilbrakt mye tid der ute - noe jeg tviler på at høyres Zarah M. Berg har gjort. Har hun vært der ute? Hennes argumenter tyder ikke på det. De provoserer oss som kjenner området.

  • At det er bratt i Norge? Jo, takk, vi vet det. Vi som dro oss opp – var det 50 eller 100 - trappetrinn før vi tok fatt på stien oppover skråningen i gamle dager, vi vet det. Målet var å komme oss opp før isen fra den berømte Kiosken på Nesset smeltet helt – det holdt hardt.
  • At det bratte terrenget ikke er noe argument mot utbygging? Vel, man har til og med sendt høylass på trinser i Norge, det gikk det også. Stien har nå blitt gjort om til «vei», pga arbeidene som har blitt gjort med å legge vann og kloakk inn på hyttene. Men veien vår er ikke for vanlige biler, den er knapt kjørbar med traktor, selv på sommerføre.
  • At utbedring av infrastruktur må gjøres skikkelig med en gang, men det finnes allerede et veinett? Som sagt, veinettet var i utgangspunktet stier og skogsveier. «En skikkelig utbedring» lyder som tomterasering.
  • At man må bygge tett, for «ikke å øke presset på dyrket mark og skog»? Hallo, dette ER vår skog! Vi har hatt hytte i skogen i generasjoner, og vi ønsker ikke å bli utsatt for press.
  • At man må bygge ut hele område med en gang, for å «slippe» enkeltsøknader om dispensasjon siden? Alvorlig talt – skal hyttefred og fuglekvitter erstattes av byggeplass og støy i uoverskuelig fremtid, for å spare kommunepolitikerne for sakspapirer en gang i fremtiden?

Godt det finnes politikere fra andre partier som har et mer realistisk bilde av de faktiske forhold. Gruppeleder Martin Løken fra MDG påpeker det åpenbare: Tømrernes Feriehjem er ikke noen naturlig knutepunkt for utbygging. Ja, det går busser forbi, men spesielt hvis den bratte kneika ned mot Nessetveien ikke lenger skal være adkomstvei, blir det mange og lange kjøreturer hvis noen skulle ønske å handle i den nye butikken på Nesset. Verden ser helt annerledes ut fra Askehaugsiden – her finnes både skole og kirke, og dette er et mer naturlig utgangspunkt for utbygging.

Fagetater har uttalt seg og stilt seg negative til utbygging, så denne utviklingen er overraskende. Fra fylkeskommunalt og statlig hold er det kommet innsigelser som peker på at utbyggingen er i strid med en rekke vedtatte overordnede regionale planverk og retningslinjer. Der er bærekraftig miljø- og samfunnsutvikling klare mål. Akershus fylkeskommunes miljøavdeling, Fylkesmannen og Statens Vegvesen har tidligere kommet med innsigelser til områdereguleringsplanene for Tømrernes feriehjem og Askehaugåsen. Regionalt planforum har vært svært kritisk. I 2015 viste Fylkesutvalget i Akershus til vedtak om innsigelse til utbyggingsplanene og advarte mot tettstedspredning. Både Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen har vurdert området som uegnet for helårsboliger og anbefalt Stiftelsen Byggfag og Ås kommune å ikke gå videre med prosjektet

Hele bakgrunnen for prosessen gir en litt vond smak. Begrepet «Stiftelse» høres ut som noe veldedig i det godes hensikt. Denne «Stiftelsen» derimot, virker å handle i egeninteresse, ikke vår. Man får en litt ubehagelig fornemmelse av tråder som trekkes og kaker som meles. Stiftelsen har tatt initiativet, kommunen har, sies det, «sluppet billig», ved at de overlot prosessen til Stiftelsen. Hvem er det som har hatt styringen? Problemet var, ifølge Stiftelsen, at en del har brukt hytta si litt vel mye, dette må det «ryddes opp i». Problem for hvem? Hytteeierne på området er godt organisert i en velforening med effektive dugnadskomiteer som gjør en solid jobb med sommervann og vedlikehold av vei og lekeplasser. Bæk er preget av samarbeid for at området skal være sikkert, trygt og ryddig, samtidig som den enkelte hytteeier har stor grad av autonomi og frihet innenfor lovens rammer. Dette virker som vikarierende motiver. Stiftelsen eier veinettet og tomter. De er ikke interessert i eiendomsutvikling, hører vi, men i salg. Noen kommer til å tjene bra på dette. Hvor disse inntektene havner, vites ikke.

En ting er vi enige om: Utbygging som forutsetter omfattende oppgradering av veinett i et uhensiktsmessig terreng er krevende og dyrt. Så dette skal bli spleiselag. «Spennende» iflg. Vinkl eiendomsutvikling. Spennende synes vi også, men ikke i positiv betydning. Tanken på å bli utfordret på å muligens måtte være med på å betale for en rasering av området og egen tomt, er litt vel «spennende». Om muligheten for bruksendring i teorien innebærer verdistigning, er dette en typisk skrivebordsteori for alle oss som ikke ønsker bruksendring, bare ro og fred. For oss er dette tap på tap. Av «hensyn» til hyttefolket, foreslås det å bygge mer og tettere, for å ha flere å dele utgiftene på, hvis «noen» ikke ønsker å være med. Hensynsfullt?

Stiftelsens leder, Egil Mongstad, er sitert på at «som forventet har vi møtt motstand fra noen … men stort sett har det gått greit.» Hva har gått greit? For hvem? Disse «noen» er ikke «noen få»: Foreningen til Bevaring av rekreasjons- og naturområdet Bæk (FBNRB) er ikke tallfestet her, av en eller annen grunn, men til opplysning: vi representerer flere enn 60 hytteeiendommer.

Vi opplever å ha kommet sent inn i dette. «Ordet fanger». En ting er om enkelte ønsker å bruksendre der det ligger til rette for det, noe annet er å valse over hele feltet.

Historien er interessant her. Tømrernes Fagforening opprettet hyttefelt for byfolk som trengte tilgang på rekreasjon i frisk luft og natur. Hvem har bestemt at dette behovet ikke eksisterer lenger?

Formålet hadde en klar sosial profil. Siden 1930 tallet har hytteområdet vårt vokst fram gjennom arbeidet våre foreldre og besteforeldre la ned da de fraktet materialer til hyttene med båt og buss og bar alt opp fra hovedveien på smale bratte stier. Drivkraften var ønsket om naturopplevelser og tanker om fellesskap – ikke profitt og egennytte.

De materielle verdiene Stiftelsen nå besitter og ønsker å realisere, har sin opprinnelse i tidligere generasjoners foredling av området. Endringer i samfunnet – fra sosialt fellesskap og dugnadsånd til større vekt på kortsiktig inntjening og profitt gjør dette mulig.

Heldigvis ser vi at verdier som bærekraft og bevaring av naturressurser får stadig større betydning for de unge i dag. Vi må ikke la uerstattelige verdier gå tapt ved transformasjon av området.

Vi vil beholde hytteeiendommene våre og samtidig bevare verdier som ligger i tradisjoner og kultur som fremdeles eksisterer på området Tømrernes feriehjem, Bæk.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags